kunst i Korea

Koreas kunst omkring 100 fvt. var påvirket av kinesisk kunst, men utviklet raskt en egen stil i maleri, skulptur, arkitektur og kunsthåndverk.

Japanske arkeologer undersøkte på begynnelsen av 1900-tallet boplasser og graver. Murmalerier i nordkoreanske graver fra omkring 500–600-tallet er kinesisk-inspirerte, men viser originalitet i ornamentikk og figurfremstilling. De mest kjente er i Sangyong-graven i Yonggang i Nord-Korea.

Med buddhismens inntrengen i Korea, på slutten av 300-tallet, ble Korea en selvstendig del av den østasiatiske kulturen. De eldste skulpturene i bronse viser forbindelse med kinesisk skulptur, og utmerker seg ved en abstrakt, nærmest todimensjonal fremstilling. Skulpturene i Paekche (Sør-Korea) var mer tredimensjonale og viser påvirkning fra Sør-Kina.

På 500-tallet ble den koreanske Maitreya-skulpturen skapt i Silla (Sør-Korea), en av de vakreste skulpturer i Øst-Asia, fremstilt i tre eller forgylt bronse. Under forente Silla (660–918) fremstilles buddhistiske skikkelser i støpt jern og i granitt. I steinskulpturen fant koreanerne et egnet medium, og nådde på dette feltet høyest i Øst-Asia. I klippene omkring Kyongju ble hellige figurer hugd ut i nisjer.

Et særpreget grottetempel fra 700-tallet finnes i Sokkuram ovenfor Kyongju, oppført som en kuppelbygning i tilslutning til selve klippen. Det rommer en Buddha Shakyamuni i kolossalformat, omgitt av bodhisattvaer, vektere og figurer hugd ut i relieff på veggene og ved inngangspartiet. Takket være det harde materialet er disse skulpturene stort sett bevart uskadde og regnes blant de beste eksempler på buddhistisk skulptur i Øst-Asia.

Også maleriet var i begynnelsen knyttet til buddhismen og kinesisk-påvirket. Svært lite er bevart. Det koreanske maleri inndeles i klart avgrensede utviklingsstadier. I den første perioden fra omkring 100 fvt.–918 evt. fulgte man kinesiske forbilder. Under Koryo (918–1392) trer visse særtrekk frem, blant annet med bruk av gull mot en mørk bakgrunn. Kalligrafien ble høyt verdsatt i Korea, og de fleste kunstnere behersket de tre kunstartene poesi, kalligrafi og maleri. På 1400-tallet brukte Kang Huian en fri og spontan tusjstil som ble fortsatt av en rekke koreanske kunstnere.

På 1700-tallet kom gjennombruddet for en renere koreansk stil. Mestere som Chong Son valgte landskapsmotiver med en klar tilknytning til virkeligheten. Sinunbok gjengav bilder fra koreansk liv, særskilt kvinnenes. Under påvirkning av vestlig kunst fortsatte virkelighetsskildringen på 1800-tallet, men man brukte fortsatt de klassiske materialene – tusj og farger på papir eller silke. Kim Chonghi var både kalligraf og blomstermaler og Cho Hiryong kalligraf, blomstermaler og poet. En av de høyest verdsatte kunstnere, Chang Sung-Op, er særlig kjent for sine hestefremstillinger.

For kunst etter 1945, se Kunst i Sør-Korea.