Nikea
Murer i Nikea fra keiserdømmets tid.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Keiserdømmet Nikea var et bysantinsk keiserdømme i dagens Tyrkia fra 1204 til 1261. Nikea var den største av de bysantinske etterfølgerstatene. Riket ble grunnlagt da Det bysantinske riket ble delt i flere mindre stater i 1204, etter at korsfarere hadde inntatt den bysantinske hovedstaden Konstantinopel etter det fjerde korstog. Keiserdømmet Nikea eksisterte frem til Mikael Palaiologos erobret Konstantinopel i 1261 og reetablerte det bysantinske keiserdømmet.

Etableringen av Nikea

Konstantinopel, hovedstaden i Det bysantinske riket, ble i 1204 erobret av latinerne (vesteuropeiske korsfarere), som opprettet det latinske keiserdømme. Keiserdømmet Nikea ble etablert da Theodor 1 Laskaris erobret området som utgjorde den vestlige delen Lilleasia og den nordvestlige delen av Anatolia-kysten. Han tok tittelen keiser og ble kronet i 1208.

Riket fikk en voldelig start da latinerne angrep ganske umiddelbart etter erobringen av Konstantinopel. Theodor led nederlag da han møtte latinerne i slaget ved Poimaneon i desember 1204. Men grekere i Thrakia engasjerte den bulgarske kongen Kalojan i kampen mot den latinske keiser Baldvin 1. Kalojan seiret i slaget ved Adrianopel i april 1205 og tok sågar Baldvin til fange. Dette ga Nikea et nødvendig pusterom for å kunne bygge staten. Nikea opplevde en formell anerkjennelse fra de latinske herskerne i Konstantinopel ved fredsavtalen mellom dem i 1214.

Bysantinsk hovedsete

Selv om Nikea var hovedstad i riket hadde keiserne sin residens i Nymfaion. Sammen med Smyrna, der hovedbasen for flåten lå, var disse byene de viktigste. Nikea utviklet et effektivt og billig statsapparat og et velfungerende byråkrati, i kontrast til hvordan det hadde vært i Konstantinopel. Den sunne driften hjalp til å holde en sterk hær og marine som maktet å forsvare både landområder og øyer langs den sørlige kysten av Lilleasia.

Patriarken av Konstantinopel hadde sin eksiltilværelse i Nikea, noe som ytterligere sikret dem statusen som den viktigste etterfølgerstaten. Forhandlinger med paven om en mulig gjenforening av den vestlige og den østlige kirke ble ført med Nikea. Den serbiske kirke kom til Nikea for anerkjennelse.

Nikea ble den viktigste staten for gjenerobring av tronen fra latinerne i Konstantinopel. Mikael 8 Palaiologos maktet dette i 1261.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.
  • Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.
  • Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.
  • Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg