Fellesbetegnelse på de bysantinske uavhengige områdene som oppsto etter at korsfarere og venetianere hadde inntatt Konstantinopel etter det fjerde korstog i 1204.

Disse statene var:

Nikea og Epirus kom til som motreaksjon på den latinske invasjonen, mens Trapezunt hadde blitt etablert noe tidligere av Aleksios og Davis Komnenos.

Hver av disse statene hevdet, med varierende grad, at de var den rettmessige arvingen til keisertronen i Konstantinopel. Det var derfor ikke noen felles front mot latinerne i Konstantinopel, men snarere fiendskap dem imellom.

Etterfølgerstatene forsøkte å bevare bysantinsk kultur, styresett og skikker i eskilet utenfor Konstantinopel.

Trapezunt var den siste bysantinske utpost som falt da den ble erobret av osmanene i 1461, åtte år etter at Konstantinopel hadde falt for de samme osmanene.

Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.

Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.

Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.

Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.