etterfølgerstatene – Store norske leksikon

Etterfølgerstatene er en fellesbetegnelse på de bysantinske uavhengige områdene som oppstod etter at korsfarere og venetianere hadde inntatt Konstantinopel og opprettet Det latinske keiserdømme etter det fjerde korstog i 1204.

Disse statene var:

Nikea og Epirus kom til som motreaksjon på den latinske (katolske) invasjonen, mens Trapezunt hadde blitt etablert noe tidligere av de bysantinske keiserne Aleksios og David Komnenos.

Hver av disse statene hevdet, i varierende grad, at de var den rettmessige arvingen til keisertronen i Konstantinopel. Det var derfor ikke noen felles front mot latinerne i Konstantinopel, men snarere fiendskap dem imellom.

Etterfølgerstatene forsøkte å bevare bysantinsk kultur, styresett og skikker i eksilet utenfor Konstantinopel.

Trapezunt var den siste bysantinske utpost som falt da den ble erobret av osmanene i 1461, åtte år etter at Konstantinopel hadde falt for de samme osmanene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.
Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.
Gregory, Timothy E., A history of Byzantium, Blackwell Publishing, 2010.
Treadgold, Warren, A history of the Byzantine State and Society, Stanford University Press, 1997.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Det bysantinske rike

Eivind Heldaas Seland

Professor, Universitetet i Bergen