Kabir var en indisk dikter  og religiøs reformator. Han grunnla den hinduiske  sekten  Kabir-panthis (Kabirs vei), som har mange tilhengere i India, vesentlig i Varanasi-distriktet. Kabir tilhørte en kaste  av vevere  som var blitt omvendt til islam. Men ifølge indisk tradisjon kom han tidlig under innflytelse av hinduen Ramananda, som for Kabir symboliserte opprør mot ortodoksi  og livsfjern filosofering. Selv angrep han alt utvendig i hinduisme og islam og hevdet at hengivenhet overfor Gud (bhakti), uavhengig av konfesjon og kaste, var veien til saha-yoga, mystikerens union med det absolutte (sahaja), som han i persons form kaller Ram.

Kabirs sanger (det er flere hundre av dem) er skrevet i et blandingsspråk basert på hindi, som må ha tjent som lingua franca i religiøse kretser i Nord-India på 1500-tallet. Sangene er bevart i sikhenes  hellige bok Adigranth, og i Bijak (Kjernen), som synges av Kabir-panthis. Best kjent i Europa  er R. Tagores gjendiktning One Hundred Poems of Kabir (1923), som representerer en langt senere, muntlig tradisjon i Bengal. Oversettelser er gjort ved C. Vaudeville (1974) og L. Hess (1983).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.