Joseph John Thomson var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1906 for sine undersøkelser av elektrisk ledning i gasser.
I 1884–1918 var Thomson Cavendish professor i Cambridge, og fra 1905 var han samtidig professor i Natural Philosophy ved Royal Institution i London. Fra 1918 var han Master of Trinity College, Cambridge.
Thomson viste i 1880, ut fra Maxwells teori, at ethvert ladet legeme har en elektromagnetisk treghet. Han undersøkte elektrisk ledning i gasser, oppdaget i 1897 at katodestråler består av ladede partikler som han kalte korpuskler (senere vist å være identiske med atomenes elektroner) og bestemte forholdet mellom deres ladning og masse. Han undersøkte også ionestråler og fant prinsippene som ble lagt til grunn for massespektrografen.
I 1904 forsøkte han å forklare atomenes egenskaper ved å anta at de bestod av positiv ladning fordelt jevnt i en kule og elektroner som utførte svingninger omkring bestemte posisjoner i en slik kule. Dette kalles Thomsons atommodell.
I 1913 viste han at grunnstoffet neon består av flere isotoper, en egenskap som tidligere bare var kjent ved radioaktive stoffer.
Joseph J. Thomson fikk i 1906 Nobelprisen i fysikk for teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av elektrisk ledning i gasser.
Han var far til fysikeren George P. Thomson. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.