Joseph John Thomson var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1906 for sine undersøkelser av elektrisk ledning i gasser.

I 1884–1918 var Thomson Cavendish professor i Cambridge, og fra 1905 var han samtidig professor i Natural Philosophy ved Royal Institution i London. Fra 1918 var han Master of Trinity College, Cambridge.

Thomson viste i 1880, ut fra Maxwells teori, at ethvert ladet legeme har en elektromagnetisk treghet. Han undersøkte elektrisk ledning i gasser, oppdaget i 1897 at katodestråler består av ladede partikler som han kalte korpuskler (senere vist å være identiske med atomenes elektroner) og bestemte forholdet mellom deres ladning og masse. Han undersøkte også ionestråler og fant prinsippene som ble lagt til grunn for massespektrografen.

I 1904 forsøkte han å forklare atomenes egenskaper ved å anta at de bestod av positiv ladning fordelt jevnt i en kule og elektroner som utførte svingninger omkring bestemte posisjoner i en slik kule. Dette kalles Thomsons atommodell.

I 1913 viste han at grunnstoffet neon består av flere isotoper, en egenskap som tidligere bare var kjent ved radioaktive stoffer.

Joseph J. Thomson fikk i 1906 Nobelprisen i fysikk for teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av elektrisk ledning i gasser.

Han var far til fysikeren George P. Thomson. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1911.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.