José Martí

Faktaboks

José Martí

José Julián Martí y Pérez

Uttale
martˈí
Født
28. januar 1853, Havanna, Cuba
Død
19. mai 1895, Dos Ríos, Cuba
Portrettet er malt i Kingston, Jamaica (10 oktober 1892), men ble først publisert på Cuba i "El Fígaro" (Havana, 1899).
Av .

Artikkelstart

José Martí var en kubansk politiker og forfatter. Han ledet opprøret som førte til uavhengighet fra Spania (1895-98), men ble drept under en av krigens første trefninger. Han tilhørte dessuten den første generasjonen innenfor den latinamerikanske "modernismo"-retningen i latinamerikansk poesi, og har en selvfølgelig plass i kontinentets litterære kanon. Gjennom sine mange artikler og essays viste han seg som en av de mest originale tenkerne i 1800-tallets Latin-Amerika, og han ble senere en uttalt ledestjerne for Fidel Castros revolusjon i 1959.

Fra anti-kolonialisme til anti-imperialisme

José Martí ble født i Havanna i 1853. Foreldrene var begge spanske, men under innflytelse av læreren sin – poeten Rafael María Mendive – engasjerte han seg likevel tidlig i kampen mot den spanske kolonimakten. Som 16-åring publiserte han den første og eneste utgaven av avisen La Patria Libre, "Det frie fedrelandet", og kort tid etter ble han dømt til seks år i fengsel. Etter å ha sonet to år som straffange i et steinbrudd i Havanna, ble han deportert til Spania, hvor han tok magistergrad i både juss og filosofi.

I 1874 reiste han til Mexico og deretter Guatemala, før han etablerte seg i New York fra 1879. Her skrev han fast for en rekke engelsk- og spanskspråklige aviser, og hans "Scener fra Nord-Amerika" ble lest over hele Latin-Amerika. I artikkel-serien analyserte han kulturelle og politiske sider ved USA; han kritiserte den rådende utilitaristiske tenkningen, og advarte mot USAs imperialistiske ambisjoner. Disse tankene fortettes i Martís mest berømte essay, «Nuestra América» fra 1891 (norsk oversettelse "Vårt Amerika"), en av de viktigste tekstene som noen gang er skrevet i Latin-Amerika. I metaforiske vendinger maner han her til latinamerikansk samhold mot USA, denne «kjempa med sjumilsstøvlar» som forakter sine naboer i sør. Han definerer også den kulturelle blandingen – el mestizaje – som et grunnleggende kjennetegn ved latinamerikansk kultur, samtidig som han løfter frem arven etter de innfødte sivilisasjonene som særlig viktig.

Martí var en kontinental tenker, og mange har påpekt likheter med frigjøringshelten Simón Bolívar. Siden latinamerikanerne led av mindreverdighetskomplekser overfor Europa og USA, mente Martí at det var nødvendig å avkolonisere den latinamerikanske mentaliteten som sådan. I dag har Martí en særlig sentral posisjon på Cuba, hvor det blant annet er byster av ham på alle skoler og en kjempestatue på Revolusjonsplassen i Havanna. I tillegg til at Fidel Castro betraktet revolusjonen han ledet som martiansk, er også den toneangivende TV- og radiokanalen til de Castro-kritiske eksilcubanerne i Miami oppkalt etter Martí.

Martí som poet

José Martí publiserte bare to diktsamlinger mens han levde: Ismaelillo (1882) og Versos sencillos (1891). I likhet med Martís øvrige tekster, ble også diktene først publisert i aviser på hele kontinentet, og de fikk derfor en betydelig leserskare. Ismaelillo omhandler forholdet til sønnen på Cuba, som han knapt fikk se på grunn av tilværelsen i eksil. Samlingen har imidlertid et allegorisk-religiøs klangbunn, der tittelfiguren – Ismael – viser til muligheten for å skape et nytt folk. Versos sencillos ("Enkle vers") er skrevet innenfor et relativt tradisjonelt spansk register. Samlingens første dikt er også det mest kjente, siden det senere dannet grunnlag for sangen "Guantanamera". Den posthumt utgitte samlingen Versos libres (Frie vers, 1913) er mer eksperimentell, og et dikt som "Amor de ciudad grande" er betraktet som en forløper for den avantgardistiske poesien på 1920-tallet i Latin-Amerika.

Martí knyttes til den første generasjonen av modernistas innenfor latinamerikansk poesi, en retning som fant sitt eget latinamerikanske særpreg under påvirkning av fransk symbolisme og parnassianisme. Han øvde stor innflytelse på den påfølgende generasjonen av latinamerikanske diktere, mens innflytelsen på Cuba har vært stor gjennom hele 1900-tallet. Han ble blant annet viktig for det nasjonalpoetiske prosjektet til den såkalte Orígenes-kretsen på 1940- og 1950-tallet, noe som er tydelig i essayene til forfattere som Cintio Vitier og José Lezama Lima. Roberto Fernández Retamar har på sin side skrevet bøker om både den litterære og ideologiske siden ved Martí, som han knytter til Castros revolusjon. Særlig i det kanoniske essayet og kampskriftet "Caliban" (1971) lar han Martí personifisere det autentiske, anti-imperialistiske og opprørske Latin-Amerika.

I 2010 lanserte Fernando Pérez den kritikerroste spillefilmen El ojo del canario, som handler om den unge Martí.

Martí i norsk oversettelse og gjendiktning

  • Med stjerneskrift, dikt i utvalg (gjendiktning ved Jon Lorentzen og etterord ved Hans Jacob Ohldieck). Stavanger: Wigestrand forlag, 2008.
  • "Vårt Amerika". Oversatt av Jon Lorentzen i Vagant 2/08.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg