politisk filosofi, den del av filosofien som undersøker de problemer og forestillinger som gjelder menneskers fellesskap i et samfunn, med særlig henblikk på begrepet stat og teorier om statens oppkomst, oppgaver og maktfordeling.
Politisk filosofi kan enten være deskriptiv, dvs. fremlegge kjensgjerninger og forsøke å forstå dem, eller normativ, dvs. fremsette mønstre eller idealer for statsforfatninger eller politikere. Som regel utspiller den filosofiske refleksjon seg mellom disse to polene. Blant de viktigste politiske tenkere i Europa må nevnes Platon, Aristoteles, Augustin, Machiavelli, Hobbes, Locke, J. S. Mill, Hegel og Marx. Etter hvert har pedagogikk, sosialøkonomi og sosiologi «overtatt» en god del av problemområdet, dvs. omgjort problemer fra politisk filosofi til empirisk avgjørbare eller «forskbare» problemer.
Forholdet mellom det enkelte individ og staten eller myndighetene er et problem innen politisk filosofi som har fått økt aktualitet også i demokratiene, idet den indirekte representasjonsform, et stort embetsverk og omfattende statsdannelse i tillegg til fremveksten av de store organisasjoner (LO, NAF osv.), har innskrenket individets mulighet til å nå frem med sine meninger og til å gjøre sin vilje gjeldende.