Faktaboks

Jo-Bu Mekaniske Verksted
Offisielt navn
Jo-Bu Mekaniske Verksted AS
Stiftet
1947
Nedlagt
1979
Svart-hvitt fotografi av en stor fabrikkbygning i skogkledd bakke.
Flyfoto av JO-BU Mekaniske verksted i Sagaveien 13, Drøbak. Foto fra 1957. Nedenfor fabrikken ses Brødrene Krångs mekaniske verksted.
Av /MIA Museene i Akershus.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Jobu motorsag

Motorsag av typen Jobu Junior beregnet for en person, fra midten av 1950-åra. Saga har påmontert sverd og sagkjede, og sverdet har utvendig styring: Kjedets drivlenker ligger parvis på hver side av en styrekant (styrelist) midt på sverdet. Lengde: 91 cm. Vekt: Ca. 10 kg

Av /Anno Norsk Skogmuseum/Digitaltmuseum.
Lisens: CC BY ND 4.0
Ryddesag

Motorryddesag av typen Jobu R50, som brukes av en person. I skogbruket brukes ryddesaga til ungskogpleie, tynning, rydding av kratt, mindre busker og trær.

Av /Digitalt museum / Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY 4.0

Jo-Bu Mekaniske Verksted AS var en norsk industribedrift i Drøbak.

Fabrikken produserte skogbruksmaskiner og redskaper, og ble særlig kjent for produksjon av motorsagen Jobu. Firmaet produserte motorsager i perioden 1948–1979. Den første saga, «Jobu Senior» var konstruert av Trygve Johnsen og Gunnar Busk. Etter hvert ble det utviklet nye modeller, hvor særlig modellen Junior regnes som den største salgssuksessen. Jobu ble markedsleder i Norge, og ble eksportert i store antall.

Jo-Bu Senior
Enmanns motorsag av typen Jo-Bu Senior med påmontert sverd og sagkjede. Saga har et rammeverk av stål som motoren er plassert inne i. På dette rammeverket sitter to blanke hendeler som regulerer gass og kjede. Saga har snorstart. Motoren er av merket Aspin med flottørforgasser. Flotørforgasseren må stå i loddrett stilling for å fungere, og måtte snus når saga skulle endre stilling fra felling til kapping. Lengde: 88 cm. Vekt: 16,8 kg.
Av /Digtaltmuseum/Anno Norsk skogmuseum.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Historikk

Jo-Bu ble grunnlagt i 1947 av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk, begge fra Nesodden. De første fabrikklokalene var på Fagerstrand på Nesodden. I 1953 trengtes større lokaler, og fabrikken flyttet til nabokommunen Frogn og Sagaveien 13 i Drøbak.

Jobu-gruppen ble i 1959 utvidet med Larvik-bedriften Istral, som produserte tilhengere og transportutstyr for skogbruk. I 1967 ønsket grunnleggerne å trappe ned, samtidig som selskapet trengte å styrke økonomien for å satse mer på eksport. Løsningen ble funnet ved at Christiania Spigerverk overtok aksjemajoriteten, og satte sine folk inn i den daglige ledelsen. Grunnleggerne fikk styreplass og fortsatt rolle som tekniske konsulenter for nye produkter. Da Spigerverket fusjonerte med Elkem til Elkem Spigerverket i 1971 ble også Jobu-gruppen en del av konsernet.

I april 1979 ble Jobu solgt til Electrolux. Konsernet kontrollerte allerede motorsagproduksjon gjennom eierskap i Husqvarna, Partner og Jonsered, samt Skil i USA. Målet var strukturrasjonalisering, men både de gamle og nye eierne ga løfter i avisene om at arbeidsplassene skulle trygges. Antall arbeidsplasser sank likevel gradvis fra 185 i 1979 til 57 ved inngangen til 1982. De ansatte i Drøbak fryktet full nedleggelse, og fikk rett: I januar 1982 vedtok styret i Electrolux å samle all norsk produksjon i fabrikken Tunborg ved Sarpsborg, den tidligere komfyrfabrikken KPS/Husqvarna som Electrolux hadde fått på kjøpet da de overtok Husquarna i 1977.

Jobu-merket ble videreført i noen år på motorsager lagd i Sverige med deler fra fabrikken i Sarpsborg, som produserte motorsagsverd til alle konsernets fabrikker. Denne siste norske produksjonen ble lagt ned i 2022.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg