Jo-Bu Mekaniske Verksted

Jo-Bu ble grunnlagt i 1947 av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk, begge fra Nesodden. De første fabrikklokalene var på Fagerstrand på Nesodden. I 1953 trengtes større lokaler, og fabrikken flyttet til nabokommunen Frogn og Sagaveien 13 i Drøbak.

Jobu-gruppen ble i 1959 utvidet med Larvik-bedriften Istral, som produserte tilhengere og transportutstyr for skogbruk. I 1967 ønsket grunnleggerne å trappe ned, samtidig som selskapet trengte å styrke økonomien for å satse mer på eksport. Løsningen ble funnet ved at Christiania Spigerverk overtok aksjemajoriteten, og satte sine folk inn i den daglige ledelsen. Grunnleggerne fikk styreplass og fortsatt rolle som tekniske konsulenter for nye produkter. Da Spigerverket fusjonerte med Elkem til Elkem Spigerverket i 1971 ble også Jobu-gruppen en del av konsernet.

I april 1979 ble Jobu solgt til Electrolux. Konsernet kontrollerte allerede motorsagproduksjon gjennom eierskap i Husqvarna, Partner og Jonsered, samt Skil i USA. Målet var strukturrasjonalisering, men både de gamle og nye eierne ga løfter i avisene om at arbeidsplassene skulle trygges. Antall arbeidsplasser sank likevel gradvis fra 185 i 1979 til 57 ved inngangen til 1982. De ansatte i Drøbak fryktet full nedleggelse, og fikk rett: I januar 1982 vedtok styret i Electrolux å samle all norsk produksjon i fabrikken Tunborg ved Sarpsborg, den tidligere komfyrfabrikken KPS/Husqvarna som Electrolux hadde fått på kjøpet da de overtok Husquarna i 1977.

Jobu-merket ble videreført i noen år på motorsager lagd i Sverige med deler fra fabrikken i Sarpsborg, som produserte motorsagsverd til alle konsernets fabrikker. Denne siste norske produksjonen ble lagt ned i 2022.

• Norsk industrihistorie etter 1940