Jerusalemmøtet er betegnelse på det andre verdensmøtet for Det internasjonale misjonsråd som ble holdt i Jerusalem i 1928. Møtet hadde til hovedoppgave å klargjøre kristendommens stilling til andre religioner, om det eksisterte tilknytningspunkter som kunne utnyttes, eller om kristendommen alltid må stå i motsetning til dem.

Faktaboks

Uttale
jerˈusalemmøtet

Noen mente at kristendommen alltid måtte stå i en motsetning til andre religioner. Etter deres mening var det kun én sann religion, og den hadde som oppgave å spre sitt budskap. Misjonsarbeidet hadde gjort at de kristne kirkene måtte forholde seg til andre religioner. Mange misjonærer, ikke minst i Kina, så på dialogen som viktig og fant mye viktig erkjennelse i blant annet buddhistisk praksis. Noen mente at buddhismen og kristendommen var kombinerbare. Forhandlingene førte ikke til enighet.

Andre hovedspørsmål som ble diskutert var forholdet mellom de såkalte «unge kirker» (som for første gang deltok på et slikt møte) og den gamle kristenhet, samt utfordringen med økt sekularisering i Vesten.

Bakgrunn og veien etter Jerusalemmøtet

I 1921 ble Det Internasjonale Misjonsrådet startet som et samarbeidsorgan for protestantiske kirker og misjonsselskap. Rådet erstattet en komité som ble startet ved verdensmisjonsmøtet i Edinburgh i 1910. Jerusalemmøtet ble viktig fordi det synliggjorde skillene innen de protestantiske kirkene, deres syn på andre kristen trossamfunn og på dialog med andre trossamfunn.

Rådet fortsatte med verdensmisjonsmøter i Tambaram i India i 1938, Whitby i Canada i 1947, Willingen i Tyskland i 1952 og i Ghana i 1958. I 1961 vedtok det internasjonale misjonsråd, mot stemmene til Norsk Misjonsråd, å gå inn i Kirkenes Verdensråd (World Council of Churches).

Betydningen

Den konservative norske teologen Kåre Svebak (1939–) og miljøet rundt foreningen For Bibel og Bekjennelse er blant dem som stadig trekker skillelinjene som ble trukket opp under Jerusalemmøtet. De mener at troen blir forfalsket og at kirken blir ødelagt av kompromisser. For andre, og det er den store majoriteten, representerer møte starten på en prosess mot religionsdialog og et kristent fellesskap i Kirkenes Verdensråd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amess, Robert (1988). One in Truth? The Cancer of Division in the Evangelical Church. Eastborne: Kingsway Publications
  • Berentsen, Jan-Martin; Engelsviken, Tormod og Jørgensen, Knud (2004). Missiologi i dag. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kasper, Walter (2009). Harvesting the Fruits: Aspects of Christian Faith in the Ecumenical Dialogue. New York: Continuum.
  • Mackay, John A. (1964). Ecumenics: The Science of the Church Universal. Egelwood Cliffs: Prentice Hall

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg