Jens Munk, født i Arendal, dansk-norsk oppdagelsesreisende og sjøoffiser, sønn av Erik Nielssøn Munk. Munk drog til sjøs 12 år gammel, ledet 1609–10 to fangstekspedisjoner til Novaja Semlja og utmerket seg som kaptein i marinen under Kalmarkrigen.

I 1619 ble han leder for en ekspedisjon  Christian 4 sendte ut for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonsskipene var fregatten Enhiørningen og jakten Lamprenen. Ekspedisjonen seilte inn i Hudson Bay og overvintret ved munningen av Churchill River, ca. 57° n.br. I løpet av vinteren døde 63 mann av skjørbuk. Munk og de to gjenlevende av mannskapet klarte i midten av juni 1620 å få Lamprenen under seil og nådde Bergen i slutten av september. Munk har skildret ferden i Navigatio septentrionalis (1624, ny utg. 1723).

Munks siste leveår var fylt av nye viktige oppdrag. I 1623 sendte kongen ham som sjef for fire skip til nordlige Atlanterhavet for å sette en stopper for russernes overgrep; året etter krysset han i Nordsjøen med tre skip for å holde sjørøverne i age. Da Christian 4 i 1625 grep inn i Trettiårskrigen, førte Munk som admiral en flåteavdeling i Nordsjøen for å blokkere elven Weser. Kort før sin død deltok han med heder i kampene ved Stralsund.

Ved munningen av Churchill River er det reist en varde til minne om Munks ekspedisjon og dem som omkom under overvintringen.

  • Hansen, Thorkild: Jens Munk, 1966, isbn 82-05-08859-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.