Jens Munk, født i Arendal, dansk-norsk oppdagelsesreisende og sjøoffiser, sønn av Erik Nielssøn Munk. Munk drog til sjøs 12 år gammel, ledet 1609–10 to fangstekspedisjoner til Novaja Semlja og utmerket seg som kaptein i marinen under Kalmarkrigen.

I 1619 ble han leder for en ekspedisjon  Christian 4 sendte ut for å finne Nordvestpassasjen. Ekspedisjonsskipene var fregatten Enhiørningen og jakten Lamprenen. Ekspedisjonen seilte inn i Hudson Bay og overvintret ved munningen av Churchill River, ca. 57° n.br. I løpet av vinteren døde 63 mann av skjørbuk. Munk og de to gjenlevende av mannskapet klarte i midten av juni 1620 å få Lamprenen under seil og nådde Bergen i slutten av september. Munk har skildret ferden i Navigatio septentrionalis (1624, ny utg. 1723).

Munks siste leveår var fylt av nye viktige oppdrag. I 1623 sendte kongen ham som sjef for fire skip til nordlige Atlanterhavet for å sette en stopper for russernes overgrep; året etter krysset han i Nordsjøen med tre skip for å holde sjørøverne i age. Da Christian 4 i 1625 grep inn i Trettiårskrigen, førte Munk som admiral en flåteavdeling i Nordsjøen for å blokkere elven Weser. Kort før sin død deltok han med heder i kampene ved Stralsund.

Ved munningen av Churchill River er det reist en varde til minne om Munks ekspedisjon og dem som omkom under overvintringen.

  • Hansen, Thorkild: Jens Munk, 1966, isbn 82-05-08859-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.