Jean-Baptiste Chassignet var en fransk forfatter og en av de fremste lyrikerne i den franske barokken, i overgangen mellom 1500- og 1600-tallet.

Chassignet er født i byen Besançon, som sønn av en lege. Han levde og skrev under de blodige religionskrigene i Frankrike (1562-1598), også kalt Hugenottkrigene, mellom den katolske majoriteten og den protestantiske minoriteten i landet. Chassignet var katolikk, men deltok ikke aktivt eller tok side i krigen, slik andre samtidige diktere som hugenotten Agrippa d'Aubigné eller katolikken Pierre de Ronsard gjorde.

Selv om Chassignet ikke tok side i krigen var diktene hans likevel preget av konflikten, blant annet gjennom en utstrakt bruk av makabre bilder og direkte beskrivelser av den fysiske døden. Dette var et av flere typiske trekk fransk barokklyrikk. Dystre temaer som dødsangst og livets forgjengelighet står sentralt i hans verk.

Chassginets verk har tre viktige inspirasjonskilder: den franske diktergruppen Pleiaden, som hadde stor innflytelse under renessansen og tiden etterpå, Bibelen, og den middelalderske litterære tradisjonen.

Hans viktigste verk er diktsamlingen Le Mespris de la vie et consolation contre la mort (Forakten for livet og trøst mot døden) (1594). Samlingen består av 446 sonetter, i tillegg til flere andre dikt, og utgjør tilsammen rundt 11 000 verselinjer. Den makabre stilen er spesielt dominerende i dette verket, og et gjennomgangstema er ”memento mori” – husk at du skal dø. Målet med de detaljerte beskrivelsene av den døde kroppen var å vise den frem med mest mulig realisme: Leseren skulle bli beveget ved hjelp av sterke virkemidler, for å lære seg å se døden slik den virkelig er. Dette var i tråd med Ignatius Loyola, grunnlegger av Jesuittordenen, sin lære om viktigheten av dødsmeditasjon og visualisering av kroppens død. Man ble oppfordret til å se for seg tilværelsen i graven, å innbille seg at man luktet forråtnelsen. Chassignet fulgte dermed Loyolas budskap om at vi må tenke på og forberede oss på døden gjennom å se for oss den kroppslige døden så tydelig som mulig.

Chassignet er i tillegg kjent for sine parafraser over Davids salmer, en praksis som også var svært utbredt i Frankrike i denne perioden.

Som mange av den franske barokkens diktere, var Chassignet lenge en underkjent dikter, i likhet med flere andre diktere fra barokken. Han ble etter hvert gjenoppdaget og fikk sin fortjente, men allikevel fortsatt beskjedne, plass i fransk litteraturhistorie, blant annet takket være den sveitsiske litteraturviteren Jean Roussets referanseverk La Littérature de l'âge baroque en France. Circé et le Paon (1953) og Anthologie de la poésie baroque française (1961), der Chassignet omtales og er hyppig sitert.

  • Millet, Olivier (red.), Jean-Baptiste Chassignet, Honoré Champion, 2003.
  • Ortali, Raymond, Jean-Baptiste Chassignet : un poète de la mort, Droz, 1968.
  • Aukrust, Kjerstin,Violences du corps. Une étude du macabre chez Ronsard, Aubigné et Chassignet, Doktoravhandling, UiO, 2008.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.