Jacques Cazotte, fransk forfatter. Han skrev dikt, fortellinger og polemiske skrifter, særlig rettet mot opplysningsfilosofene. Hans mest kjente verk er fortellingen Le Diable amoureux (Den forelskede djevel, 1772), som forener libertinske beskrivelser med okkultisme og mystikk. Boken fikk betydning for mange romantiske og symbolistiske forfattere, som Charles Nodier og Gérard de Nerval.
Cazotte studerte hos jesuittene i Dijon. Han debuterte litterært med to verk som var inspirert av eventyr La Patte de chat (Kattepoten, 1741) og Les Mille et une fadaises (Tusen og én fadeser, 1742). Han ble ansatt i marinens administrasjon, og sendt til Martinique i 1747. Da han kom hjem til Paris, var han tidlig ute med å støtte tilhengerne av den franske musikken under den såkalte Buffoniststriden (La querelle des Bouffons), som pågikk i franske aviser fra 1752 til 1754, og der Jean-Jacques Rousseau støttet den italienske musikken mot den franske. Denne feiden innebar mer enn det rent musikalske. Kritikken av fransk musikk var og en kritikk av det franske hoffet.
Cazotte var monarkist, og ble henrettet med giljotin under den franske revolusjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.