libertiner - kirkekritiker

Libertiner ble i Frankrike fra slutten av 1500-tallet brukt om forfattere som stilte seg kritisk til kirkens tro og moral.

Faktaboks

uttale:
libertˈiner
etymologi:

fra fransk libertin, av latin libertinus, «frigitt slave»

På 1600-tallet var mange libertinere opptatt av den nye naturvitenskapen, og de bygde også ofte på den materialistiske filosofien i antikken, særlig Epikur. Kjente libertinere fra denne tiden var Pierre Gassendi, Théophile de Viau, Cyrano de Bergerac og Charles de Saint-Évremond. Disse danner overgangen fra 1500-tallets tvilere (for eksempel Michel de Montaigne) til tenkerne på 1700-tallet som angrep kirken og de religiøse dogmene.

Rundt 1680 fikk det franske ordet for libertiner, «libertin», gradvis en mer negativ valør, da det også gikk over til å betegne en nytelseshungrig person som førte et utsvevende og umoralsk liv; jamfør hovedpersonene i 1700-tallets mange libertinske romaner, som for eksempel Laclos' brevroman Les Liaisons dangereuses (1782). 1700-tallets store filosofer, som materialisten Julien de La Mettrie, ville derfor helst unngå å kalle seg libertinere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg