Jacques Bénigne Bossuet, fransk geistlig og forfatter; fikk sin utdannelse hos jesuittene, men stod langt fra deres teologiske grunnsyn. Han ble hoffpredikant og var fra 1670 lærer for kronprinsen (dauphinen). Fra 1681 til sin død var han biskop av Meaux, og ble regnet som den fremste franske kirkeleder i sin tid. Han ble likevel aldri erkebiskop, bl.a. fordi han i sine prekener kritiserte Ludvig 14s levesett og sløseriet ved hoffet, mens særlig bondebefolkningen levde i stor nød.

Bossuet utgav en rekke vesentlige teologiske og filosofiske verker og spilte en betydelig rolle i tidens religiøse debatt. Han bekjempet protestantismen, f.eks. i Exposition de la doctrine de l'église catholique (1671) og Histoire des variations des églises protestantes (1688). I La Politique tirée des propres paroles de l'Écriture sainte fremstiller han eneveldet som en guddommelig institusjon. I Discours sur l'histoire universelle (1679) fremlegger han sin historiefilosofi; de verdenshistoriske begivenheter er alle vitnesbyrd om Guds plan med menneskene. Bossuet var også talsmann for den såkalte gallikanismen, og det var han som stod bak utformingen av Déclaration sur les libertés de l'Église gallicane (1682), der den franske kirkes selvstendighet overfor pavestolen ble hevdet. I sine siste år var hans polemikk bl.a. rettet mot Fénelon og kvietismen.

Bossuet var sin tids betydeligste geistlige taler, og han regnes som en av de største mestrene i fransk prosa. Et hovedtema både i hans gravtaler (Oraisons funèbres) og i hans andre prekener (Sermons) er verdens forfengelighet og forgjengelighet og menneskenes nytteløse ambisjoner; han understreker at tilintetgjørelse og død er det som venter alt og alle. Ut fra dette grunnlag lar han forestillingen om den frelsende Gud fremstå med både intellektuell og emosjonell nødvendighet. Han understreker også at den kristne har plikt til å hjelpe fattige og nødlidende, og med kraft angriper han samtiden for å glemme denne plikten. Hans fremstillingsform forener stringent tankeutvikling og religiøs innlevelse, og hans språk er poetisk og billedrikt samtidig som det er klart og presist. Bossuets samlede verker ble utgitt i 37 bind 1862–96.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.