Peretz skrev fortellinger, noveller, dikt og skuespill, først på polsk og hebraisk, fra 1888 hovedsakelig på jiddisk. Emnene han skrev om var ofte sosiale. Hans interesse for det enkle og folkelige ga seg til uttrykk i eksempelvis verket Folkefortellinger ("Folkstimleche geschichten", 1909) og førte ham også over til hasidismen som litterært emne i blant annet Hasidiske fortellinger ("Chasidisz", 1925).
Skuespillene hans gjorde ham til en av de fremste jiddiske dramatikere, og han var opptatt av tanken på et jiddisch teater. Etter midten av 1890-årene ble han påvirket av den litterære retningen nyromantikken, og det gav seg utslag i betydelige mystisk-symbolske dramaer som Under natten på det gamle torget ("Bajnacht ojfn alten mark", 1907) og Gullenken ("Di goldene kejt", 1909).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.