Irene (bysantinsk keiserinne)

Faktaboks

Irene

Irene Sarantapechaina

Født: 752, Athen, Det bysantinske riket (nå i Hellas)
Død: 9. august 803, Lesvos, Det bysantinske riket (nå i Hellas)

omtrentlig fødselsår

Bysantinsk solidus (advers og revers av samme mynt) i gull preget med Irenes navn og bilde.

Irene

Av Ukjent.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Irene var keiserinne i Bysants (det østromerske riket) i årene 797–802.

Irene ble født i Aten og ble antagelig valgt som ektefelle for den senere keiser Leo 4, fordi hun kom fra en innflytelsesrik familie. De giftet seg i 769, men da Leo besteg tronen i 775 ble hun forvist fra hoffet på grunn av hennes billeddyrkelse (tilbedelse av ikoner), som hadde vært forbudt siden 730, men som fortsatt var utbredt. Etter Leos død i 780 kom hun tilbake og var regent for sin mindreårige sønn Konstantin 6. I 790 tok sønnen over, men forholdet mellom mor og sønn var konfliktfylt og hun fikk ham blindet og avsatt i 797. Hun ble selv styrtet i 802 av Leos halvbror Nikeforos og sendt i eksil til Lesvos, hvor hun døde året etter.

Utenrikspolitikk

Irene tok aktivt del i statsstyret, men kunne som kvinne ikke lede hæren personlig. Generalene hennes lyktes dårlig i å avverge arabiske angrep i sørøst, og Irene måtte gå med på store årlige tributtbetalinger til abasside-kalifatet. I Italia og mot bulgarene ved rikets grenser i nordvest lyktes bysantinerne bedre, og rikets grenser forble omtrent de samme gjennom Irenes regjeringstid.

Irene fikk i stand en avtale om ekteskap mellom sin egen sønn og Rotrud, datter av Karl den store av det frankiske riket. Denne ble senere brutt. Hun skal også ha tilbudt Karl sin egen hånd i ekteskap i forsøk på å forene de store østlige og vestlige imperiene og sikre bysantinernes områder i Italia.

Kirkepolitikk

Kirkepolitisk er hun kjent for å ha styrket klostervesenet som hadde blitt marginalisert i den første ikonoklastiske perioden (730–787). I 787 sammenkalte hun det andre kirkemøtet i Nikea, som gjeninnførte bruken av hellige bilder. Dette gjorde henne populær blant folket og i deler av geistligheten, og hun er kåret til helgen i den gresk-ortodokse kirke. Festdagen hennes er hennes dødsdag 9. august.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Garland, Lynda. 1999. Byzantine Empresses : Women and Power in Byzantium AD 527-1204 . London: Routledge.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Det bysantinske rike

Eivind Heldaas Seland

Professor, Universitetet i Bergen