Hjalmar Hammarskjöld

Faktaboks

Hjalmar Hammarskjöld
Knut Hjalmar Leonard Hammarskjöld
født:
4. februar 1862, Vimmerby, Sverige
død:
12. oktober 1953, Stockholm, Sverige

Hjalmar Hammarskjöld var en svensk jurist, embetsmann og politiker, som var Sveriges statsminister fra 1914 til 1917. Han ble statsminister etter Bondetoget og avgangen til Karl Staaffs regjering, og den største oppgaven til hans moderat-konservative regjering var å håndheve Sveriges nøytralitet under første verdenskrig og sikre landets forsyninger. Regjeringen sprakk i 1917, blant annet på grunn av Hammarskjölds egenrådighet.

Før han var statsminister satt Hammarskjöld også som konsultativ statsråd i 1901, justisminister fra 1901 til 1902 og kirkeminister fra 1905. I tillegg ble han landshøvding (fylkesmann) i Uppsala i 1907.

Selv om Hammarskjöld ble mest kjent som politiker, var han en fremtredende jurist. Han var dosent i rettsvitenskap i Uppsala fra 1886, og ble professor i 1891. 1902 ble han justitiarius i Göta Hovrät. I forbindelse med unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 var han medlem av den svenske forhandlingsdelegasjonen i Karlstad, og fra 1905 til 1907 var han Sveriges sendemann i København. I 1907 var han også svensk delegat til fredskonferansen i Haag og til Folkeforbundet, hvor han var formann i komiteen for kodifisering av folkeretten. Hammarskjölds juridiske forfatterskap er betydelig, og av særlig verdi er hans verk om nøytralitetsbegrepet, La neutralité en général, som ble gitt ut i 1924.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg