Hjalmar Hammarskjöld, svensk jurist, embetsmann og politiker, statsminister 1914–17. Dosent i rettsvitenskap i Uppsala 1886, professor 1891. Svensk delegert til fredskonferansen i Haag 1907 og til Folkeforbundet, hvor han var formann i komiteen for kodifisering av folkeretten. Hans juridiske forfatterskap er betydelig. Av særlig verdi er hans verk om nøytralitetsbegrepet (La neutralité en général, 1924).

1902 ble han justitiarius i Göta Hovrät. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 var han medlem av den svenske forhandlingsdelegasjonen i Karlstad, 1905–07 Sveriges sendemann i København. 1907 ble han landshövding (fylkesmann) i Uppsala.

Mest kjent ble Hammarskjöld som politiker. Han var konsultativ statsråd 1901, justisminister 1901–02 og kirkeminister 1905. I 1914 ble han statsminister etter bondetoget og regjeringen Staaffs avgang. Hans moderat-konservative regjering hadde som dominerende oppgave å håndheve Sveriges nøytralitet under stormaktskrigen og sikre landets forsyninger. Hans selvrådighet førte imidlertid til at regjeringen sprakk i 1917.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.