Hjalmar Hammarskjöld, svensk jurist, embetsmann og politiker, statsminister 1914–17. Dosent i rettsvitenskap i Uppsala 1886, professor 1891. Svensk delegert til fredskonferansen i Haag 1907 og til Folkeforbundet, hvor han var formann i komiteen for kodifisering av folkeretten. Hans juridiske forfatterskap er betydelig. Av særlig verdi er hans verk om nøytralitetsbegrepet (La neutralité en général, 1924).

1902 ble han justitiarius i Göta Hovrät. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 var han medlem av den svenske forhandlingsdelegasjonen i Karlstad, 1905–07 Sveriges sendemann i København. 1907 ble han landshövding (fylkesmann) i Uppsala.

Mest kjent ble Hammarskjöld som politiker. Han var konsultativ statsråd 1901, justisminister 1901–02 og kirkeminister 1905. I 1914 ble han statsminister etter bondetoget og regjeringen Staaffs avgang. Hans moderat-konservative regjering hadde som dominerende oppgave å håndheve Sveriges nøytralitet under stormaktskrigen og sikre landets forsyninger. Hans selvrådighet førte imidlertid til at regjeringen sprakk i 1917.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.