Helga M. Novak

Helga Novak vokste opp i DDR, men flyttet i 1961 til Island. I 1965 flyttet hun tilbake til DDR, hvor hun blant annet studerte på Literaturinstitut Johannes R. Becher i Leipzig, DDRs viktigste forfatterutdanning. I 1966 ble hun fratatt sitt østtyske statsborgerskap; senere bodde hun blant annet på Island, i Vest-Tyskland og i Polen.

Novaks prosa og lyrikk er preget av samfunnskritikk og sosialkritisk engasjement. Prosasamlingen Geselliges Beisammensein (1968) gjenspeiler hennes flerårige opphold på Island. I den selvbiografiske romanen Die Eisheiligen (1979) beskriver hun sin barndom i krigstidens Berlin og etterkrigstidens DDR, og i fortsettelsen Vogel federlos (1982) føres beretningen videre til skoletida. Den siste selvbiografiske romanen, Im Schwanenhals, som omhandler tida i DDR, kom ut i 2013.

Blant hennes mest kjente diktsamlinger er Legende Transsib (1985) og Märkische Feemorgana (1989). Aufenthalt in einem irren Haus (2002) er en samling prosatekster, Wo ich jetzt bin (2005) et utvalg av hennes dikt. Helga Novak skrev også hørespill.

• Tysklands litteratur
• Gruppe 47

• Helga M. Novak i Deutsche Biographie