Hanestad kirke
Kirken står så godt som uforandret siden den ble bygget.
Historie
Hanestad kirke er den første på stedet etter at det var skilt ut et eget kapellsogn fra hovedsognet Øvre Rendal. Den ligger i den delen av Rendalen kommune som strekker seg over i Glomma–dalføret, på en flat rydning i dalbunnen rett ved Hanestad jernbanestasjon.
Kirken er resultat av en større donasjon fra Sæming H. Hanestad, en av stedets store skogeiere. Tegninger fra arkitekt Carl Berner forelå allerede i 1919 eller 1920. Resultatet ble et sjeldent helhetlig kirkehus, der arkitekten sannsynligvis også tegnet det meste av inventaret ned til minste detalj.
Kirkebygget
Det hele er gjennomført i en blanding av nasjonalromantisk, landlig renessanse og barokkstil. Den utstrakte bruken av dekormaling i samme stilarter, utført av Lars Berger fra Øvre Rendal, er fremdeles bevart og bidrar til det helhetlige og sjeldne inntrykket. Til og med prestesakristi og dåpsventerom har her sin opprinnelige innredning i gjennomtenkte historiske former og ånder fremdeles av det tidlige 1900-tallets idé om solid gammel stil og ånd.
Eksteriør
Kirken er en enkel langkirke oppført i upanelt laftet tømmer. Også tårnet er laftet helt opp til den panelte klokkeetasjen som for øvrig er overdekket av en lav pyramideformet tårnhette. Som det passer seg en slik kirke i gammel stil i skogbygdene, er den utvendig tjærebeiset. De smårutede vinduene har fire rammer fra cirka 1750–1800 med lave trekantgavler over, og er malt i lys grågrønt i likhet med de åpne bislagene.
Interiør
Overdådig dekormaling møter en allerede i våpenhuset.
Saftig nybarokk i form og farger fra 1926 omgir alterbildet.
Innvendig har koret samme bredde som skipet, men det er avdelt av en kort skillevegg med prekestol på den ene siden og brannmur med ovnsnisje på den andre. Det store utbygget som utvendig kan gi inntrykk av et smalere kor, inneholder de to sakristiene. Koråpningen er utformet med to slanke søyler på hver side som bærer en drager og bueportal i profilert listverk. Den enkle himlingen med synlige bjelker er løftet opp til hanebjelkene.
Altertavlen er inspirert av former fra rundt 1700, men er også preget av sin egen tid med kraftig rød farge og grønne vinranker i saftig kontrast. Vingenes utskårne akantusranker bærer preg av nybarokkens oppfatninger fra perioden cirka 1915–1925. Alterbildet viser Jesus med barna i en slags stillferdig renessansestil og skal være malt av Charles W. Strøm i 1937.
Prekestolen har i hovedsak renessanseformer utsmykket med nybarokkens utskårne akantusranker. I den uvanlig høye himlingen over skjuler det seg en elektrisk lampe som sender sine stråler ned over presten. For øvrig besørges belysningen av gedigne messingkroner i barokkstil, sannsynligvis også fra 1926. Benkevangene er også markante innslag med sin omhyggelig utførte snekkerrenessanse. Orgelet var nytt til kirkens innvielse og er plassert asymmetrisk innunder skråtaket på den ene siden av galleriet over hovedinngangen. Det er smykket av utskårne blomsterranker i utpreget nybarokk stil og kompletterer dette uvanlige og velbevarte kirkerommet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.