Han etablerte sin egen trio i New York i 1955, oppnådde raskt stor popularitet og var siden en hovedperson innen den såkalte orgeljazzen. I 1950- og 1960-årene spilte han også med flere av tidens fremste moderne utøvere, blant andre Art Blakey, Jackie McLean, Kenny Burrell og Wes Montgomery, og dessuten med storband med arrangementer av blant andre Oliver Nelson.
Smith bidro utvilsomt mer enn noen annen til å gjøre hammondorgelet populært som jazzinstrument. Blant hans mange album kan nevnes Bashin' (1962), Back at the Chicken Shack (1963), Hobo Flats (1963), Who's Afraid of Virginia Woolf? (1964), The Cat (1964), Organ Grinder Swing (1965), Bluesmith (1972), Prime Time (1989), Damn! (1995) og Dot Com Blues (2001). De seks førstnevnte nådde Topp 20 i USA, der han også hadde en rekke mindre hits i 1962-1968, hvorav Walk on the Wild Side (1962) var størst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.