Gustaf af Geijerstam, svensk forfatter og litteraturkritiker; en av banebryterne for realismen (det såkalte «Unga Sverige»). Han debuterte med de stramt naturalistiske novellesamlingene Gråkallt (1882) og Strömoln (1883). I romanene Erik Grane (1885) og Pastor Hallin (1887) gav han inntrengende skildringer av den intellektuelle atmosfære i 1880-årene. Som dikter nådde han høyest i kriminalfortellingene og de realistiske folkelivsskildringene som ble utgitt i Fattigt folk (2 bd., 1884–89) og Kronfogdens berättelser (1890). I disse bøkene skildres bondebefolkningen for første gang med medfølelse og innlevelse, og ikke med bymenneskets eller overklassens perspektiv. Interessen for mystikk og det ubevisste sjelsliv viser seg i romanene rundt 1900.

En rekke lystspill hører også med til hans senere produksjon. «Lille Zachris» i Strindbergs Svarta fanor (1907) er en voldsom karikatur av Geijerstam. Hans Samlade berättelser utkom i 25 bd. (1909–14).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.