Gustaf af Geijerstam, svensk forfatter og litteraturkritiker; en av banebryterne for realismen (det såkalte «Unga Sverige»). Han debuterte med de stramt naturalistiske novellesamlingene Gråkallt (1882) og Strömoln (1883). I romanene Erik Grane (1885) og Pastor Hallin (1887) gav han inntrengende skildringer av den intellektuelle atmosfære i 1880-årene. Som dikter nådde han høyest i kriminalfortellingene og de realistiske folkelivsskildringene som ble utgitt i Fattigt folk (2 bd., 1884–89) og Kronfogdens berättelser (1890). I disse bøkene skildres bondebefolkningen for første gang med medfølelse og innlevelse, og ikke med bymenneskets eller overklassens perspektiv. Interessen for mystikk og det ubevisste sjelsliv viser seg i romanene rundt 1900.

En rekke lystspill hører også med til hans senere produksjon. «Lille Zachris» i Strindbergs Svarta fanor (1907) er en voldsom karikatur av Geijerstam. Hans Samlade berättelser utkom i 25 bd. (1909–14).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.