Gullsporen og beslag
Gullsporen og beslag oppbevares i dag hos Kulturhistorisk museum.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Kommunevåpen
Gullsporen var motivet for Rygges kommunevåpen.
Kommunevåpen
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gullsporen fra Rød er en spore fra vikingtiden som ble funnet på gården Rød ved Værne kloster i Rygge i 1872. Senere ble også sporens rembeslag funnet.

Beskrivelse

Gullsporen er det mest fornemme av alle gjenstandsfunn fra vikingtiden i Norge. Funnet ble gjort i to omganger, i 1872 og i 1917, og består av en spore, en smygestol (en remprydelse som har sittet på sporeremmen og skjult selve festespennen, som antagelig var av jern) og et remendebeslag (et beslag som har sittet ytterst på sporeremmen), framstilt av 22 karat gull.

Funnstedet var en liten dalsenkning, og sporen og remendebeslaget ble funnet over 100 meter fra hverandre. Kanskje er rideutstyret forsettelig plukket fra hverandre før nedleggingen. De fleste som har arbeidet med funnet, mener at det dreier seg om et skattefunn, men det kan ikke helt avvises at gjenstandene skriver seg fra en grav. Finner av selve sporen var den svenske landarbeideren Zacharias Andreasson.

Datering

Den filigransornerte gullsporen fra Rød er uten paralleller i det norske vikingtidsmaterialet. Den norske arkeologen Anton W. Brøgger, som i sin tid publiserte gullsporen fra Rød, mente at den var utført i borrestil og tilhørte tiden omkring 900. Andre forskere har ment å se innflytelse fra den yngre jellingestilen, og har følgelig villet trekke funnet opp i tid. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen elementer fra begge disse stilene i gullsporen, men likevel har den mest til felles med praktfunn fra Hiddensee ved Rügen, fra trelleborganleggene Fyrkat og Aggersborg og fra de tidlige byene Hedeby, Lund og Sigtuna. Dateringen ligger trolig i andre halvdel av 900-tallet.

Enkelte arkeologer har villet knytte sakene utført i den såkalte «hiddenseestilen» direkte til danekongen Harald Blåtann (død ca. 985) og hans nærmeste krets. Det som synes sikkert, er at stilen ble brukt av den øverste sørskandinaviske eliten i perioden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg