Gjendesheim

Gjendesheim, betjent turisthytte i Vågå kommune
Gjendesheim, betjent turisthytte i Vågå kommune
Gjendesheim, betjent turisthytte i Vågå kommune

Gjendesheim er en betjent DNT-hytte ved østenden av Gjende i Jotunheimen, oppført i 1878. Hytta drives av DNT Oslo og Omegn (del av Den Norske Turistforening) og ligger i Vågå, Innlandet fylke, 994 meter over havet.

Gjendesheim er en av DNTs mest besøkte hytter. Den ligger ved utgangspunktet for turen over Besseggen hvor mer enn 60 000 mennesker nå går i løpet av ett år. Fra hytta er det også merkede ruter til Bessheim, Glitterheim, Memurubu, Maurvangen, Sikkilsdalsseter og Flye 1389 ved den nasjonale turistveien over Valdresflye.

Navnet

Hytta har fått navn etter innsjøen. Navnet kommer fra det gammelnorske gandr, som betyr langt, rett løp.

Historikk

Den vakre fjellsjøen Gjende var, ved siden av Vestfjorddalen, DNTs viktigste arbeidsområde de første årene etter stiftelsen i 1868. I rask rekkefølge kom det derfor losjier på Gjendebu og Memurubu, og det gikk ikke mange årene før også en turisthytte i østenden av Gjende ble etterspurt. Når DNT ikke begynte der, som vel kan virke naturlig, hadde det sin selvfølgelige forklaring. Like i nærheten, ved Øvre Sjodalsvatn lå allerede Besseter (nå Bessheim) og bød på kost og losji til fjellturistene. Da DNT åpnet sin første varderute i begynnelsen av 1870-årene startet den da også derfra.

Det gikk allikevel ikke lang tid før Turistforeningen ønsket en egen hytte øverst i Sjodalen. På generalforsamlingen i 1873 ble det protokollert: «Formanden annoncerede som det Hovedforetagende der for 1875 vil blive foreslaaet for Generalforsamlingen Anlæg af en større Hytte ved Leirungen». Dette ble fulgt opp av direksjonsmedlem Hans H. Krag, den senere veidirektøren, som foreslo at det ble bevilget 15 til 20 spesiedaler til forberedende arbeider, «forsaavidt Kassens tilstand tillader det». Forberedelsene tok to år og konkluderte med at den nye hytta ikke skulle ligge ved innsjøen Leirungen, men på Maurvangen. Prisen ville imidlertid bli så høy at DNT selv ikke hadde råd. Skulle det bli noe av Gjendesheim, måtte andre trå til.

Aksjeselskap

Løsningen var et eget aksjeselskap som skulle finansiere bygging og drift. DNT innbød interesserte til å tegne aksjer til fem spesidaler stykket, og foreningen garanterte fire prosent årlig utbytte i ti år. Målet var å reise 1500 spesidaler. Da aksjetegningen passerte 1000 daler satte foreningen i gang, bare for å oppdage at man ikke fikk tomt på Maurvangen. DNT snudde seg raskt og bestemte at en ny hytte skulle ligge ved oppgangen til Veslefjell og Besseggen, der Sjoa starter. Like ved, på den andre siden av elva lå Jo Gjendes bu. I 1878 sto «Aktiestationen Gjendesheim» ferdig og allerede første sommer hadde den 125 gjester. 4. mars året etter var det stor innvielsesfest og hytta fikk sitt nåværende navn.

Trang start

Økonomisk sett gikk det så vidt, byggingen ble dyrere enn beregnet og DNT måtte hjelpe aksjeselskapet med midler fra sin egen temmelig slunkne kasse. Selskapet ble til slutt oppløst i 1890-årene og samtlige aksjer ble vederlagsfritt overlatt til DNT. Det kom nok godt med, for oppgavene sto i kø for den unge foreningen. Allerede i 1890 skjedde den første utbyggingen av Gjendesheim; en ny kjøkkenfløy kom på plass. Etter hvert som trafikken økte, kom flere påbygg, ombygginger og utbedringer i rask rekkefølge; først i 1898, deretter i 1904, 1905, 1910, 1911, 1916 og 1925, men det holdt imidlertid bare så vidt.

I en rapport til DNTs styre i 1930-årene ble det skrevet: «Trafikken over Gjendesheim er i de senere år vokset sterkt. I den beste sesong overnatter her ofte mer enn 60 personer. Det er klart at den forholdsvis lille salong eller peisestue under disse forhold blir alt for liten....» . En omfattende ombygging måtte til, og i 1937 stod det endelig klart et nyoppusset losjihus og et nytt hovedbygg med oppholdsrom, spisesal, kjøkken og kontor, og en «halv» annenetasje med soverom for «betjening og ungdom».

I 1974 kom det endelig strøm til Gjendesheim, noe som betydde en langt lettere hverdag for betjeningen. I 1976 ble det gjennomført nok en større ombygging, og hovedbygget fikk dagens fasong. Senere er det bygget kloakk- og renseanlegg og nye kjøkkenløsninger. Siste ombygging skjedde i 2010 og turisthytta har nå 185 sengeplasser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Lauritzen, Per Roger (1997). Hyttene i Jotunheimen : Breheimen og Gausdal Vestfjell. Boksenteret.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg