Etter fullførte studier emigrerte han til Praha i 1920, og ble i 1926 utnevnt til professor i patrologi (studiet av kirkefedrene) ved det nyopprettede russiske instituttet for teologi i Paris. Her arbeidet han for å revitalisere ortodoks teologi og støttet instituttets økumeniske bestrebelser. Samtidig var han motstander av den sofiologiske tradisjonen etter Vladimir Solovjov. Tilskyndet av denne motstanden skrev han sitt hovedverk, Den russiske teologis veier (1937). Denne boken er kommet i en rekke nye opptrykk og er et standardverk over den russiske filosofis og teologis historie.
I 1948 ble Florovskij professor, og senere dekanus, ved Den hellige Vladimirs geistlige akademi i New York, og etter hvert også en aktiv gjesteforeleser ved amerikanske universiteter. Han fortsatte sitt økumeniske arbeid, og var en av grunnleggerne av Kirkenes Verdensråd. I 1955 ble han professor ved Harvard University, og senere foreleste han også ved Princeton.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.