Friederike Brun, dansk/tysk forfatter og salongvertinne. Brun var en markant intellektuell i sin samtid, kjent for sin kosmopolitisme, reiseskildringer og dikt. I tillegg hadde hun en meget populær salong på landstedet Sophienholm i Sjælland.

Friederike Brun ble født i Gräfentonna, Sachsen, men familien flyttet til København da hun var bare noen måneder gammel, der faren hadde fått stilling som prest. Her vokste hun opp i et hjem som var hyppig besøkt av forfattere og politikere. Som barn var hun oppvakt og viste tidlig et talent for å skrive. Allerede i 1782 publiserte faren hennes første poetiske forsøk og en reiseskildring fra Tyskland (Tagebuch meiner ersten Reise). 18 år gammel inngikk hun et fornuftsekteskap med den tyve år eldre, rike forretningsmannen Constantin Brun, noe som muliggjorde et liv med lesning, kunst, reiser og en fortsatt uformell utdannelse.

I løpet av de neste ti årene fikk paret fire barn. Etter en forkjølelse vinteren 1788-89 ble Brun tunghørt. Dette, i tillegg til en hodepine og nervesmerter førte til flere bade- og rekreasjonsreiser i årene som kom. I årene 1789-1810 reiste Brun mye omkring i Europa og besøkte salonger og kurbad. Underveis førte hun dagbok, og et opphold i Frankrike og Sveits førte til en utgivelse i 1799-1801 av reiseskildringer i fire bind, skrevet på tysk. Av hennes reiseskildringer regnes Briefe aus Rom 1808–10 som særlig interessant.

Brun ble kjent med mange av tidens fremtredende kulturpersonligheter, blant dem filosofer og forfattere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich von Schlegel og Madame de Staël. Den sveitsiske filosofen Karl Viktor von Bonstetten ble en livslang venn. Flere av personene hun møtte er beskrevet i reiseskildringene.

I brevene fra Roma skildrer hun til dels som øyenvitne franskmennenes erobring av byen og pavens tilfangetagelse. I ettertid regnes hennes verker først og fremst som verdifullt historisk kildemateriale og spesielt  reiseskildringene har kulturhistorisk verdi.  

Påvirket av Rousseau og de nye idéene om barneoppdragelse ga hun barna sine hjemmeundervisning, noe hun beskriver i Wahrheit aus Morgenträumen med tillegget Idas ästhetische Entwickelung (1824, da. Ungdomserindringer, 1917), som regnes blant høydepunktene i forfatterskapet. Førstnevnte er en selvbiografisk skildring av de første 15 årene i hennes eget liv, mens Idas ästhetische Entwickelung, et etterskrift til selvbiografien, beskriver den yngste datteren Idas kunstneriske utvikling.  Som voksen blev Ida en europeisk berømthet, men opptrådte allerede som barn i morens salong med både sang og attityder (en disiplin innenfor ballettkunsten).  

I nærmere førti år holdt Brun salong i europeisk stil i ekteparets hjem i København og på landstedet Sophienholm ved Bagsværd Sø. Salongen var i denne perioden en viktig møteplass for adel og borgerskap. Mens universitetene var forbeholdt menn, ble salongen en intellektuell arena hvor også kvinner kunne hevde seg. Dette var under den danske gullalder, og salongene hadde stor betydning for datidens kunstnere både i form av inspirasjon, tilbakemeldinger og diskusjon om kunst. Bruns salong var et samlingssted for kulturpersonligheter fra både inn –  og utland, så vel som representanter fra kongehuset og aristokratiet, i tillegg til  pleiedøtrene som hun etterhvert oppdro.

Frederike Brun har ikke fått noen vesentlig plass i historieskrivningen. En årsak kan ligge i at de arenaene hvor kvinner kunne hevde seg, slik som salongene, generelt er blitt undervurdert av historikere. I tillegg var hun dansk, men skrev på tysk og er derfor forsvunnet ut av begge nasjoners litteraturhistorie. I løpet av 1990’erne har den europeiske interesse for hennes forfatterskap imidlertid steget og avfødt en ny forskning blant annet Italia og Tyskland.

  • Tagebuch einer Reise durch die östliche, südliche und italienische Schweiz, 1800
  • Episoden aus Reisen durch das südliche Deutschland etc. 1808
  • Sitten- und Landschaftsstudien von Neapel und seinen Umgebungen, 1818
  • Briefe aus Rom, 1818
  • Gedichte 1795, 1812, 1820
  • Wahrheit aus Morgenträumen und Idas ästhetische Entwickelung, 1824
  • Römisches Leben, 1833

Anne Scott Sørensen (red.), Nordisk salonkultur – et studie i nordiske skønånder og salonmiljøer 1780-1850, Odense Universitetsforlag, 1998. 

Maria Helleberg: Vilde kvinder, milde kvinder. 2003.Louis Bobé, Frederikke Brun, født Münter, og hendes Kreds Hjemme og Ude, H. Hagerups Forlag, 1910.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.