François Truffaut

Faktaboks

François Truffaut

François Roland Truffaut

Uttale
tryfˈå
Født
6. februar 1932, Paris
Død
21. oktober 1984, Neuilly-sur-Seine

François Truffaut. Foto fra 1960-årene.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

François Truffaut var en fransk filmregissør. Han var en fremtredende representant for den nye bølgen i fransk film, og var ved siden av Godard og Chabrol det ledende navnet i sin generasjon av franske regissører.

Han var en tid kritiker i filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma, ble påvirket av teoretikeren André Bazin, og lanserte i 1954 den såkalte auteur-teorien. Som filmskribent utga han en bok om Jean Renoir og boken Le cinéma selon Hitchcock (1966), basert på intervjuer med Alfred Hitchcock. Disse to svært forskjellige regissørene var hans erklærte forbilder.

Truffaut laget flere kortfilmer før spillefilmdebuten med mesterverket Les quatre cent coups (På vei mot livet, 1959; Gullpalmen i Cannes), en realistisk og gripende skildring av en unggutt i Paris som havner på forbedringsanstalt. I hovedrollen debuterte den unge Jean-Pierre Léaud, Truffauts alter ego i denne så vel som i flere senere filmer.

Hans andre film, Tirez sur le pianiste (Skyt på pianisten, 1960), med Charles Aznavour som pianisten som blir trukket inn i sin brors kriminelle virksomhet, var en personlig og underholdende variasjon over den amerikanske kriminalfilmen. Jules et Jim (To menn og en kvinne, 1962), etter en roman av Henri-Pierre Roché, ble et nytt storverk. Denne skildringen av en kvinne og de to mennene som elsker henne er stilsikkert utført i et filmspråk som da var helt nytt: lett, elegant og fordomsløst i kontrast til det bakenforliggende alvor.

Senere fant Truffaut ikke helt igjen den utvungne stilen i disse første filmene, men han beholdt sin sentrale posisjon i fransk film frem til sin død. Fahrenheit 451 (1966), laget i Storbritannia etter en fortelling av Ray Bradbury, var som science fiction-film og dystopi uvanlig i Truffauts produksjon. La mariée était en noir (Brud i sort, 1967), med Jeanne Moreau, og La Sirène de Mississippi (Havfruen fra Mississippi, 1969), med Jean-Paul Belmondo og Catherine Deneuve, var hardkokte kriminalhistorier.

Vid distribusjon fikk også L'enfant sauvage (Ulvegutten, 1970), hvor Truffaut selv spiller vitenskapsmannen som studerer et barn oppvokst blant ville dyr. La nuit Américaine (Natteffekt, 1973; Oscar-pris for beste fremmedspråklige film) var en sjarmerende kommentar til selve filmmediet, og L'histoire d'Adèle H. (1975) ble en betydelig kinosuksess og et gjennombrudd for Isabelle Adjani.

I Truffauts siste filmer, La Femme d'à côté (Kvinnen i nabohuset, 1981) og Vivement dimanche! (Endelig søndag, 1983), spilte hans samboer Fanny Ardant hovedrollene. Truffaut spilte selv i flere av sine filmer, og hadde en rolle i Steven Spielbergs Close Encounters of the Third Kind (Nærkontakt av tredje grad, 1977).

I tillegg til å vinne for La nuit Américaine, ble Truffaut nominert til fem Oscar-priser: Les quatre cent coups (beste originalmanus), Baisers volés (beste fremmedspråklige film), La nuit Américaine (beste regi, beste originalmanus) og Le dernier métro (beste fremmedspråklige film).

Et utvalg spillefilmer

År Tittel I hovedrollene
1959 Les quatre cents coups (På vei mot livet) Jean-Pierre Léaud, Albert Rémy, Claire Maurier
1960 Tirez sur le pianiste (Skyt på pianisten) Charles Aznavour, Nicole Berger, Michèle Mercier, Marie Dubois, Albert Rémy, Claude Mansart
1962 Jules et Jim (To menn og en kvinne) Jeanne Moreau, Henri Serre, Oskar Werner
1962 L'Amour à vingt ans (episoden France) Jean-Pierre Léaud, Marie-France Pisier
1966 Fahrenheit 451 Oskar Werner, Julie Christie, Cyril Cusack, Anton Diffring
1968 La mariée était en noir (Brud i sort) Jeanne Moreau, Michel Bouquet, Michel Lonsdale, Jean-Claude Brialy, Charles Denner
1968 Baisers volés (Stjålne kyss) Jean-Pierre Léaud, Claude Jade, Delphine Seyrig, Michel Lonsdale
1969 La Sirène de Mississippi (Havfruen fra Mississippi) Catherine Deneuve, Jean-Paul Belmondo, Michel Bouquet, Nelly Borgeaud
1970 L'Enfant sauvage (Ulvegutten) Jean-Pierre Cargol, François Truffaut, Françoise Seigner
1973 La nuit Américaine (Natteffekt) Jacqueline Bisset, Valentina Cortese, Alexandra Stewart, Jean-Pierre Léaud, François Truffaut, Nathalie Baye
1975 L'Histoire d'Adèle H. (Historien om Adèle H.) Isabelle Adjani, Bruce Robinson, Sylvia Marriott, Reuben Dorey
1977 L'homme qui aimait les femmes (Mannen som elsket kvinner) Charles Denner, Brigitte Fossey, Geneviève Fontanel, Nathalie Baye, Nelly Borgeaud, Leslie Caron
1979 L'Amour en fuite Jean-Pierre Léaud, Marie-France Pisier, Claude Jade, Dorothée
1980 Le Dernier Métro (Siste trikk) Catherine Deneuve, Gérard Depardieu, Jean Poiret, Heinz Bennent, Andréa Ferréol
1981 La Femme d'à côté (Kvinnen i nabohuset) Gérard Depardieu, Fanny Ardant, Henri Garcin, Michèle Baumgartner
1983 Vivement dimanche! (Endelig søndag) Fanny Ardant, Jean-Louis Trintignant, Jean-Pierre Kalfon, Philippe Laudenbach

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Allen, Don: Finally Truffaut, rev. ed., 1985, isbn 0-436-01180-8, Finn boken
  • Baecque, Antoine de & Serge Toubiana: Truffaut, 1999, isbn 0-375-40089-3, Finn boken
  • Braad Thomsen, Christian: Kameraet som pen : den nye bølge i fransk film 1958-94, 1994, isbn 87-00-16508-5, Finn boken
  • Holmes, Diana & Robert Ingram: Francois Truffaut, 1998, isbn 0-7190-4553-3, Finn boken
  • Insdorf, Annette: Francois Truffaut, rev. ed., 1994, isbn 0-521-47808-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg