Jeanne Moreau var en fransk skuespiller. Hun var tilknyttet Comédie-Française 1948–52 og senere Théâtre National Populaire.

Hun filmdebuterte i 1948, men det gikk ti år før hun virkelig ble lagt merke til, i Louis Malles L'Ascenseur pour l'échafaud (Heisen til skafottet, 1958). Hovedrollen i Malles kontroversielle Les Amants (De elskende, 1958) ble springbrettet til en internasjonal karriere av virkelig format.

I de neste årene skapte hun minneverdige kvinneskikkelser i Antonionis La notte (Natten, 1961), Truffauts Jules et Jim (To menn og en kvinne, 1962) og Buñuels Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok, 1963).

Hun gjorde fine rolleprestasjoner i Orson Welles' The Trial (Prosessen, 1963), Falstaff (1966) og The Immortal Story (1968), etter henholdsvis Kafka, Shakespeare og Karen Blixen.

Blant senere filmer gjorde hun seg bemerket i Fassbinders Querelle (1982) og Wim Wenders' Until the End of the World (1992). Hun regisserte spillefilmen La Lumière (1976). I løpet av sin karriere spilte Moreau både sofistikerte og jordnære kvinneskikkelser med like stor selvfølgelighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.