Félix de Azúa, spansk forfatter. Professor i historie og filosofi ved Arkitekthøyskolen i Barcelona. I likhet med E. Mendoza, M. Vázquez Montalbán og andre tilhører han en generasjon av spanske forfattere som er født etter den spanske borgerkrigens slutt, og som blant annet av den grunn representerer en ny sensibilitet, mer frigjort fra de historiske forhold som betinget mye av den tidligere samtidslitteraturen.

Azúa debuterte med diktsamlingen Cepo para Nutria (1968), og har senere samlet diktene sine i Poesía 1968–78 (1979). Han har også skrevet en rekke romaner og noveller, som regnes som eksperimentelle. Av romaner kan nevnes Las lecciones suspendidas (1974), Mansura (1984), Diario de un hombre humillado (1987, norsk overs. En ydmyket manns dagbok, 1990), som mottok en litterær pris i Spania, Cambio de bandera (1991), Historia de un idiota contada por él mismo (1993), Demasiadas preguntas (1994) og Momentos decisivos (2000), og av essayer Los ensayos de Baudelaire (1978), La Venecia de Casanova (1990), Salidas de tono: cincuenta observaciones de un ciudadano (1996), Lecturas compulsivas: una invitación (1998) og La invención de Caín (2001).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.