Ernesto Geisel

Ernesto Geisel var en brasiliansk offiser og politiker som var president i Brasil fra 1974 til 1979.

Ernesto Geisel ble forfremmet til brigadegeneral i 1960 med kommando over Brasília. Han var med i kretsen av offiserer som styrtet president João Goulart i 1964, og og ble sjef for militærstyrkene til den nyinnsatte presidenten Humberto Castelo Branco. Under Castello arbeidet Geisel for å stoppe bruken av tortur mot såkalte subversive sivilister.

Under Artur da Costa e Silvas administrasjon var Ernesto Geisel dommer i Brasils øverste militærdomstol. Da han trakk seg fra militæret i 1969 ble Geisel utnevnt som formann i det statlige oljeselskapet Petrobras, hvor han utvidet produksjonen betraktelig. I 1974 ble Geisel innsatt som den fjerde presidenten i militærdiktaturet (1964–1985), og innledet en prosess med gradvis liberalisering og demilitarisering av regjeringen. Han gjeninnførte habeas corpus for å hindre vilkårlige fengslinger, innvilget sivile og politiske rettigheter og annullerte regjeringens dekret om ekstraordinære makter. Samtidig godkjente Geisel også en ny sensurlov som begrenset ytringsfriheten og forbød opposisjonskandidater å holde offentlige taler. Geisel utpekte etterretningsoffiseren João Figueiredo som sin etterfølger i embetet.

I Brasil har Ernesto Geisel fått anerkjennelse for sin innsats for den gradvise overgangen til demokrati. Det skapte derfor store overskrifter da det i 2018 ble kjent at Geisel skal ha godkjent militærets bruk av summariske henrettelser på et møte i 1974.