Elias Magnus Fries

Elias Magnus Fries, svensk botaniker, spesielt soppforsker, som med sine grunnleggende arbeider innenfor systematisk mykologi med rette har vært sammenlignet med Linné. Fries var prestesønn fra Småland. Han tok doktorgraden ved Lunds universitet 1814 og hadde her forskjellige botaniske stillinger (professor fra 1824), inntil han 1834 kom til Uppsala universitet, først som professor i praktisk økonomi og dessuten fra 1851 som professor i botanikk og direktør for Uppsala botaniske hage og museum.

Fra hans tid i Lund stammer trebindsverket Systema mycologicum (1821–32) som sammen med Elenchus fungorum (1828) etter internasjonal avtale danner utgangspunktet for den botaniske (latinske) navngivning av de fleste soppgrupper. Fries utgav en rekke mykologiske verker på latin, særdeles viktige er Monographia hymenomycetum Sueciae (2 bd., 1857–63) og Hymenomycetes Europaei (1874).

Han studerte også andre plantegrupper og utgav bl.a. en oversikt over samtlige kjente plantearter i Skandinavia, Summa vegetabilium Scandinaviae (1846–49). Fries skrev også mye på svensk og utgav plansjeverket Sveriges ätliga och giftiga svampar 1861–68, som gav starten til bruk av sopp til mat i Sverige og etter hvert i Norge.