Det antropiske prinsipp

Artikkelstart

Det antropiske prinsipp er en samlebetegnelse for flere idéer som forsøker å forutsi eller forklare egenskaper ved universet og fysikkens lover ved å trekke inn forbindelser til eksistens av intelligent liv.

Faktaboks

Uttale

antr'opisk

Etymologi

avledet av gresk anthropos 'menneske'

Vi kan se for oss at universet kunne hatt andre naturkonstanter eller andre fysiske lover enn det vi observerer. Eller vi kan se for oss at vi hadde eksistert i en helt annen tidsepoke i universets historie. Når man bruker det antropiske prinsipp, tar man i betraktning at universet vi observerer må være forenelig med at det kan eksistere intelligent liv. Hvis ikke, ville vi ikke vært her for å observere det. Det antropiske prinsipp legger da føringer på hvordan naturlovene kan arte seg og hvilken del av universets historie vi lever i.

Svakt og sterkt antropisk prinsipp

Den første til å bruke betegnelsen «antropisk prinsipp» var Brandon Carter i en artikkel i 1973, der han formulerte to varianter: En svak og en sterk.

Det svake antropiske prinsipp

Det svake antropiske prinsipp sier at vår posisjon i rommet og tidspunktet i universets historie vi lever på er begrenset av at vi bare kan eksistere på de steder og til de tider der karbonbasert liv er mulig.

Dette prinsippet kan brukes til å forklare noe som lenge forbløffet fysikere som Paul Dirac (1902–1984): At universets nåværende utvidelsesrate er proporsjonal med protonmassen i tredje potens. Robert Dicke (1916–1997) forklarte dette ved å vise til at vår eksistens bare er mulig ved tidspunkter nær levealderen til typiske stjernerhovedserien. Dette fordi mye senere vil det bare finnes få og svake energiproduserende stjerner, og mye tidligere var det ikke gått nok tid til at tyngre grunnstoffer som karbon var blitt produsert. Det kan vises at levealderen til stjerner på hovedserien er omvendt proporsjonal med protonmassen i tredje potens. I modellene som beskriver universets utvidelse, er utvidelsesraten til enhver tid omvendt proporsjonal med universets alder ved dette tidspunktet. Når vi setter sammen dette, burde vi forvente at utvidelsesraten i dag er proporsjonal med protonmassen i tredje potens. Denne sammenhengen finnes derfor fordi den gjelder når forholdene i universet er slik at liv kan eksistere.

Det sterke antropiske prinsipp

Det sterke antropiske prinsipp sier at ikke bare vår posisjon i rom og tid, men selve de grunnleggende egenskapene til universet er begrenset av at de må være forenlige med vår eksistens.

Et av de mest kjente eksemplene på en anvendelse av dette prinsippet er Fred Hoyles (1915–2001) forutsigelse av en bestemt eksistert tilstand av karbonisotopen 12C. Hoyle fant at uten denne tilstanden ville ikke karbon dannes i stjerner, og da ville ikke karbonbasert liv kunne eksistere. Videre ville ikke denne tilstanden ha eksistert dersom styrken til den sterke kjernekraften avvek med noen få prosent fra den målte verdien. Vår eksistens krever dermed at den sterke kjernekraften er mer eller mindre akkurat som den er. Om vi ikke allerede kjente dens styrke, kunne vi ha brukt vår eksistens til å forutsi hva den må være.

Mer omdiskutert er det om vi dermed også har forklart hvorfor styrken til den sterke kjernekraften er hva den er. I eksempelet med det svake antropiske prinsipp fungerer forklaringen fordi universet har eksistert over lang tid, og vi bruker prinsippet til å velge ut tidspunktene med forhold som er forenlige med eksistensen av liv. Men vi har bare ett univers med én verdi for styrken av den sterke kjernekraften, så denne forklaringsmodellen fungerer ikke i dette tilfellet.

For å komme videre til en forklaring på hvorfor de grunnleggende egenskapene ved universet er som de er, kan man postulere eksistensen av flere univers med ulike egenskaper, et såkalt multivers. I eksempelet med den sterke kjernekraften kan vi spesielt anta at dens styrke varierer fra univers til univers. Da kan vi lage en forklaring av samme type som i eksempelet med det svake antropiske prinsipp: Vi kan bare leve i univers med egenskaper som er forenlige med vår eksistens, og i disse har den sterke kjernekraften en styrke nær den vi måler. Multiverset er en kontroversiell idé, spesielt siden den neppe kan testes empirisk, og mange fysikere og astrofysikere mener at den type forklaringer som det sterke antropiske prinsipp gir, ikke er tilfredsstillende.

Misforståelser av det sterke antropiske prinsipp

Noen kaller innsikten om at liv bare er mulig dersom naturkonstantene har verdier innenfor svært begrensede områder, for det antropiske prinsipp. Dette er en misforståelse. Av formuleringen over fremgår det at det sterke antropiske prinsipp er et forsøk på å lage et rammeverk der den tilsynelatende finjusteringen av naturkonstantene kan forklares.

Det finnes også eksempler på at det antropiske prinsipp tillegges en religiøs betydning ved at finjusteringen av naturkonstantene tolkes som at universet ble skapt for å bringe fram liv. Dette er også en misforståelse, da forklaringer som bygger på det sterke antropiske prinsipp i seg selv er ikke-religiøse.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Carter, Brandon (1974). Large number coincidences and the anthropic principle in cosmology, i Confrontation of cosmological theories with observations (red. M. S. Longair). Reidel, Dordrecht

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg