Det antropiske prinsipp er en filosofisk betraktning i kosmologien som slår fast at de fysiske lovene i universet på en eller annen måte har vært innrettet slik at liv, og i siste instans mennesker, kan oppstå i naturen.

Det antropiske prinsipp er formulert som et svar på det forhold at naturkonstantene i påfallende grad er finjustert med tanke på at liv skal være mulig. I særlig grad gjelder det de fundamentale naturkreftene som styrer alt som foregår i universet. Universets ekspansjon, dannelse av alt fra grunnstoffer til galakser og alle kjemiske forbindelser styres av disse fundamentale naturlovene.

Det viser seg at bare små avvik i naturkonstantene, som ligger bak disse lovene, kunne ha ført til at universet kollapset eller at grunnstoffer ikke ble dannet. For eksempel er atomkjernen avhengig av en hårfin balanse mellom frastøtende elektriske krefter mellom protonene og kjernekreftene som holder dem sammen. I særlig grad har det vist seg at dannelsen av karbon er kritisk. Karbon dannes i supernovaer og det er påvist at hvis kjernekraften hadde avveket med mer enn 1 prosent ville karbon ikke ha bli dannet. Karbon er en viktig forutsetning for liv, og ingen andre grunnstoffer vil kunne danne så komplekse kjemiske forbindelser at noen avanserte livsformer vil kunne oppstå.

Naturen er med andre ord skreddersydd med tanke på at liv kan oppstå, derav benevnelsen det antropiske prinsipp. Imidlertid mener noen at dette er en feilaktig benevnelse, da ordet refererer til menneskelig liv, og at man kanskje heller burde bruke betegnelsen «det biologiske prinsipp».

Den vitenskapelige tilnærmingen til å forklare det antropiske prinsippet er å se på fininnstillingen i universet som et resultatet av en form for utvelgelse. Vårt univers er kanskje bare ett av flere mulige i et større multivers. I hvert av disse universene fastsettes naturkonstantene med et innslag av tilfeldighet og variasjon. Det vil si at bare i de universer som er i stand til å frembringe liv, vil det være levende vesener som observerer og reflekterer over slike fininnstillinger. Dette kalles ofte for det svake antropiske prinsipp. En variant av det svake antropiske prinsipp sier at universet simpelthen må være slik som det er for at det skal kunne finnes bevisste observatører som konstaterer dette. Det innvendes mot dette syn at det er en form for tautologi.

Det kan også være slik at naturkonstantene ikke er tilfeldig satt, men at de avhenger av hverandre og kan avledes av et ennå ikke beskrevet fysikalsk prinsipp, som for eksempel i Teorien om alt, se TOE. Dette omtales gjerne som det sterke antropiske prinsipp.

I en variant av det sterke antropiske prinsipp må universet være slik som det er fordi selve hensikten med universet er å muliggjøre vår eksistens. Dette prinsippet er forenlig med et religiøst grunnsyn, der universet er et resultat av en form for intelligent design, se kreasjonisme. Dette synspunktet mangler imidlertid en vitenskapelig begrunnelse.

Det blir også på et generelt grunnlag innvendt mot teorier som forklarer det antropiske prinsipp at det er umulig å teste dem ut i praksis, og at de derfor hverken kan bekreftes eller motbevises. Teoriene mangler dermed et vitenskapelig grunnlag. Forsøk på å forklare det antropiske prinsipp har derfor mer karakter av å være en filosofisk teori enn en vitenskapelig teori. Den samme innvendingen er reist mot hypotesen om et multivers

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.