Fred Hoyle var en britisk astrofysiker som var professor ved Cambridge University fra 1958 og direktør for universitetets institutt for teoretisk astronomi i 1967–1972. Han var medlem av Hale-observatorienes stab fra 1958.

Hoyle publiserte en rekke vitenskapelige arbeider, spesielt om stjernenes indre og utvikling, nukleosyntese i stjerner og supernovaer, og kosmologi. Sammen med William Fowler utviklet han teorier for stjernedannelse og dannelsen av grunnstoffer i stjerner. Steady-state-teorien, som han utviklet sammen med Hermann Bondi og Thomas Gold, var i mange år en verdig konkurrent til big bang-teorien.

Hoyle interesserte seg i sine siste år særlig for astrobiologi. Han søkte å forstå liv som et kosmisk fenomen der Jorden spiller rolle som mottagerstasjon, én blant tallrike andre i universet. Han mente også at de virus og bakterier som er årsak til epidemier på Jorden er av ekstraterrestrisk opprinnelse. Sammen med N. C. Wickramasinghe skrev han en rekke bøker om dette emnet; hvorav en av dem er oversatt til norsk: Det intelligente Univers (1984).

Hoyle er også kjent som populærvitenskapelig forfatter og skrev mange oversikter over moderne astrofysikk, blant annet Frontiers of Astrophysics (1955), Galaxies, Nuclei and Quasars (1965) og Astronomy and Cosmology (1975). Om astroarkeologi og astronomiens historie skrev han On Stonehenge (1977) og Nicolaus Copernicus (1973). Han skrev også et dusin science-fiction-romaner, for eksempel The Black Cloud (1957) og Comet Halley: a Novel (1985), samt noen skuespill som for eksempel Rocket in Ursa Major (1962) og selvbiografien The Small World of F.H. (1986).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.