Multivers, en forestilling om et endelig eller uendelig antall, mulige universer, inklusive vårt eget univers, som til sammen utgjør alt som eksisterer hva gjelder tid, rom, materie og energi, så vel som de fysiske lovene og konstantene som karakteriserer dem. Flere universer innen multiverset omtales ofte som parallelle universer. Forestillinger om et multivers ble introdusert allerede i 1895 av den amerikanske filosof og psykolog William James, men i dag er begrepet mest brukt innen kosmologien.

Det finnes en rekke forskjellige multiversteorier som hver på sin måte beskriver ulike universers struktur og hvordan de er oppstått. Dette omfatter både universer som strekker seg utover vårt eget univers i tid og rom og oscillerende modeller der nye universer antas å følge i en uendelig, selvgående serie hvor de oppstår gjennom et big bang og ender i et kollaps (omtalt som big crunch).

Forestillingen om et multivers har vært brukt til å forklare det antropiske prinsippet i vårt eget univers. Det har vist seg at hvis liv skal kunne utvikle seg i et univers må de fundamentale naturkreftene være finjustert med dette for øye og sannsynligheten for det er liten. Hvis det imidlertid er et stort antall (uendelig?) universer og disse hver for seg har sitt sett med naturkonstanter, kan man forvente at noen få av disse likevel vil ha en kombinasjon av fysiske lover og konstanter som gjør utvikling av materie og liv mulig.

Det sier seg selv at et univers, utenom vårt eget, aldri kan observeres direkte. Det kan likevel tenkes at vårt univers har vært påvirket av gravitasjonen fra et annet parallelt univers. Noen mener å ha funnet slike indikasjoner, men dette er ikke bekreftet av andre.

Hvorvidt det eksisterer flere universer enn vårt eget er et hypotetisk spørsmål og gjenstand for diskusjon innen fysikkmiljøet. Teorien støttes likevel av flere kjente fysikere som Stephen Hawking og Brian Greene. Andre argumenterer for at spørsmålet om multivers snarere er et filosofisk spørsmål enn et vitenskapelig, siden påstanden om dens eksistens er av en slik karakter at den hverken kan bekreftes eller motbevises gjennom observasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.