Der Tod und das Mädchen

Der Tod und das Mädchen, romanse (D. 531, op. 7 nr. 3) og strykekvartett (D. 810, op. post.) av Franz Schubert. ’Døden og piken-’motivet finnes innen billedkunsten allerede i renessansen, men er et motiv som flere kunstnere fremfor allt under 1800-tallet har benyttet seg av. De mest kjente verk under denne motivtittel er de to ovennevnte av Franz Schubert.

Romansen er til tekst av den tyske dikteren Matthias Claudius (1740–1815), ble komponert 1817 for sang og klaver og utgitt hos Cappi og Diabelli i Wien i november 1821. Teksten er en dialog mellom en pike og døden og har to deler – pikens del, heftig og lidenskapelig, dødens del, langsom, innsmigrende og beroligende. Sangens tekst på tysk og engelsk er som følger:

Das Mädchen:

Vorüber! Ach, vorüber!
 Geh, wilder Knochenmann!
 Ich bin noch jung! Geh, lieber,
 und rühre mich nicht an.
 Und rühre mich nicht an.

Der Tod:

Gib deine Hand, du schön und zart Gebild!
 Bin Freund, und komme nicht, zu strafen. 
Sei gutes Muts! Ich bin nicht wild, 
Sollst sanft in meinen Armen schlafen!

The Maiden:

Pass me by! Oh, pass me by! Go, fierce man of bones!
 I am still young! Go, rather,
 and do not touch me.
 And do not touch me.

Death:

Give me your hand, you beautiful and tender form!
 I am a friend, and come not to punish.
 Be of good cheer! I am not fierce,
 softly shall you sleep in my arms!

 

Schubert komponerte sin strykekvartett nr. 14 i d-moll for to fioliner, bratsch og cello 1824. I andre sats, Andante con moto, er en del av romansen benyttet og dette har gitt kvartetten dens undertittel. Det er på denne tiden at Schubert merket symptomer på sin uhelbredelige syfilis-sykdom samtidig som han også led av nevrasteni.

Et karakteristisk trekk ved kvartetten er de hyppige skiftningene mellom fortissimo og pianissimo, mellom det lyrsike og det voldsomt dramatiske. Til dette kommer en energisk og ofte besettende understrøm av triol-rytmikk i alle fire satsene. Som absolutt musikk kan ikke Schubert sies å ha gitt d-moll-kvartetten et programmatisk innhold over temaet ”Døden og piken”. Det musikalske forløp følger musikalske lover, regler og uttrykksformer etter mønster av en symfoni.

En privat uroppførelse av kvarttten fant sted 1. februar 1826 i hjemmet til hoffkapellsangeren Joseph Barth i Wien. Kvartetten ble utgitt hos Verlag Josef Czerny 1829, mens den offentlige uroppførelsen fant sted i Berlin i mars 1833 under ledelse av Karl Möser.

Kvartetten tilhører de kammermusikkverk som betegnes som Schuberts sene kvartetter – verk som Kvartettsats i c-moll (D 703) og de to strykekvartettene i a-moll (D 804, op. 29, også kalt ”Rosamunde-kvartetten”) og G-dur (D 887, op. 161).

De fire satsene er alle i moll:

1. sats: Allegro, d-moll, 4/4-takt og sonatesatsform.

2. sats: Andante con moto, g-moll, 2/2-takt og variasjonsform.

3. sats: Scherzo. Allegro molto, d-moll, ¾-takt og tredelt Lied-form ABA.

4. sats: Presto, d-moll, 6/8-takt og sonatesatsform.

 

Kvartetten varer ca. 41 minutter.