Der Tod und das Mädchen

Der Tod und das Mädchen er navn på to verk av Franz Schubert, en romanse (D. 531, op. 7 nr. 3) og en strykekvartett (D. 810, op. post.). Døden og piken-motivet finnes innen billedkunsten allerede i renessansen, men er et motiv som flere kunstnere, fremfor alt på 1800-tallet, har benyttet seg av. De mest kjente verk under denne motivtittel er de to ovennevnte verk av Schubert.

Faktaboks

Uttale
tåt ont das mˈe:tkjən
Også kjent som
Døden og piken

Romansen

Romansen er til tekst av den tyske dikteren Matthias Claudius (1740–1815). Den ble komponert i 1817 for sang og klaver og utgitt hos Cappi og Diabelli i Wien i november 1821.

Teksten er en dialog mellom en pike og Døden og har to deler. Pikens del er heftig og lidenskapelig, mens dødens del er langsom, innsmigrende og beroligende.

Strykekvartetten

Schubert komponerte sin strykekvartett nr. 14 i d-moll i 1824. I andre sats, Andante con moto, er en del av romansen benyttet, og dette har gitt kvartetten dens undertittel. Det er på denne tiden at Schubert merket symptomer på sin uhelbredelige syfilis-sykdom samtidig som han også led av nevrasteni.

Et karakteristisk trekk ved kvartetten er de hyppige skiftningene mellom fortissimo og pianissimo, mellom det lyrsike og det voldsomt dramatiske. Til dette kommer en energisk og ofte besettende understrøm av triol-rytmikk i alle fire satsene. Som absolutt musikk kan ikke Schubert sies å ha gitt d-moll-kvartetten et programmatisk innhold over temaet «Døden og piken». Det musikalske forløp følger musikalske lover, regler og uttrykksformer etter mønster av en symfoni.

En privat uroppførelse av kvarttten fant sted 1. februar 1826 i hjemmet til hoffkapellsangeren Joseph Barth i Wien. Kvartetten ble utgitt hos Verlag Josef Czerny 1829, mens den offentlige uroppførelsen fant sted i Berlin i mars 1833 under ledelse av Karl Möser.

Kvartetten tilhører de kammermusikkverk som betegnes som Schuberts sene kvartetter – verk som Kvartettsats i c-moll (D 703) og de to strykekvartettene i a-moll (D 804, op. 29, også kalt Rosamunde-kvartetten) og G-dur (D 887, op. 161).

De fire satsene er alle i moll:

  • 1. sats: Allegro, d-moll, 4/4-takt og sonatesatsform.
  • 2. sats: Andante con moto, g-moll, 2/2-takt og variasjonsform.
  • 3. sats: Scherzo. Allegro molto, d-moll, ¾-takt og tredelt Lied-form ABA.
  • 4. sats: Presto, d-moll, 6/8-takt og sonatesatsform.

Kvartetten varer i cirka 40 minutter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg