Den kongelige politieskorte (DKP) utgjør kongefamiliens livvakt og har ansvaret for sikkerheten til Hans Majestet Kongen og den øvrige kongefamilien. DKP er organisert som en egen seksjon i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), i avdeling for Beskyttelse av myndighetspersoner (BMP). Livvaktstjenesten baseres på Instruks for politiets sikkerhetstjeneste § 9 og føringer fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Oppgaver

DKP har ansvaret for kongefamiliens sikkerhet både i Norge og på reiser til utlandet. I tillegg har enheten ansvar for beskyttelse av de som kommer til Norge på statsbesøk, andre kongelige på besøk til Norge og myndighetspersoner med beskyttelsesbehov invitert av kongefamilien.

Tjenesten utføres i et utstrakt samarbeid med politiet ellers, så vel som samarbeidende tjenester, offentlige og private institusjoner og andre. De ulike beskyttelsestiltakene som iverksettes baseres blant annet på etterretningsbasert informasjon og trusselvurderinger, som PST har et helhetlig ansvar for.

Rekruttering, utdanning og trening

For tjeneste i dagens DKP kreves gjennomført spesialutdanning for livvakttjeneste ved Politihøgskolen (PHS), som gir 20 studiepoeng. For å bli tatt opp til utdanningen må søkerne gjennomføre opptaksprøver og tester i regi av PHS: fysiske tester, skytetester, politioperative ferdigheter, situasjonstester, fobitest, psykologiske tester, engelsk språktest og intervju. Studiet gjennomføres i et nært samarbeid mellom livvakttjenesten ved PST og PHS.

I tjenesten gjennomfører livvaktene i løpet av et år et omfattende, systematisk treningsprogram for å vedlikeholde god fysisk form og operative ferdigheter. De trenes spesielt i bilkjøring, taktikk, nærkamp, sanitet og skyting.

Historie

Gunnar Sønsteby

Gunnar Sønsteby, den første leder for livvaktstjenesten, fotografert 8. mai 1945 i kapteinsuniform utenfor hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergata 19.

Av /NTB.
Max Manus

Det første oppdraget til livvaktstjenesten: 13. mai 1945 kom Kronprins Olav tilbake til Norge. Krigshelten Max Manus var væpnet livvakt i forsetet.

Av /NTB.

Helt fra kong Haakon 7. og familien ankom Kristiania 25. november 1905, ble det behov for politiets bistand til sikkerhetstjeneste og eskortering. Det var spesielt utpekte polititjenestemenn fra Kristiania politikammers opdagelsesavdeling som fikk disse oppdragene når det oppsto behov. Eksempelvis ved kroningen i Trondheim i 1906 og ved senere spesielle anledninger. Fram til krigsutbruddet i 1940 var det ikke noe fast politivakthold for kongefamilien. Det ytre vakthold av kongehuset ble den gang, som nå, ivaretatt av Hans Majestet Kongens Garde.

Som en forberedelse til kronprins Olavs hjemkomst til Oslo 13. mai 1945 etablerte Oslo politikammer to dager tidligere en egen livvakttjeneste med mannskaper fra Kompani Linge. Oppdraget med å lede enheten ble gitt til kaptein fra Milorg Gunnar Sønsteby, som i stillingen ble tilsatt som politifullmektig (fram til 15. september 1945). I løpet av sommeren ble det lagt planer for å etablere livvakttjenesten som en egen enhet i Oslo politikammer. 1. september 1945 ble så Avdeling for sikring av kongefamilien (oftest omtalt som kongefamiliens sikringsvakt) etablert ved politikammeret, og med en polititjenestemann som leder. Fra starten var det 21 tjenestemenn, fordelt på tre vaktlag, som hadde en rullerende, i hovedsak sivil, bevæpnet tjeneste – ett døgn vakt, to døgn fri – med base i Slottets stallbygning. Tidlig på 1980-tallet ble navnet på enheten endret til dagens «Den kongelige politieskorte». De første kvinnene kom til enheten i 1989.

Helt frem til 1990-tallet ble ikke stillinger som livvakt ved DKP offentlig utlyst. Slik tradisjonen hadde vært siden 1945, ble de som ble ansett som egnet for tjenesten, forespurt. Det ble ansett som ærefullt å få en slik henvendelse. De som ble ansatt, ble som regel værende lenge i tjenesten, ofte til pensjonsalder.

Mens Sikringsvakten utførte fast nærsikring av kongefamilien, vokste det mot slutten av 1950-årene fram et behov for også å etablere en form for nærsikring av spesielt besøkende statsoverhoder. Denne oppgaven ble lagt til Overvåkningssentralen (forløperen til Politiets overvåkningstjeneste (POT), senere Politiets sikkerhetstjeneste (PST)), som den gang også var en enhet i Oslo politikammer. Etter kronprins Harald og Sonja Haraldsens bryllup i 1968 ble det sedvane at disse mannskapene ble avgitt til livvakttjeneste når det var behov.

Analyser og trusselvurderinger som skulle ligge til grunn for sikringstiltak, ble utført av POT/PST. Et strengt regime med hemmelighold av opplysninger medførte blant annet at DKP hadde mangelfull tilgang og nærhet til den oppdaterte etterretningsinformasjonen, som livvakttjenesten i POT/PST nøt godt av. Dette skapte en rekke praktiske utfordringer for DKP. Forholdene førte blant annet til at spørsmålet om en sammenslåing av livvakttjenesten ved POT/PST og DKP oppstod første gang rundt 1990, og som i de påfølgende årene ble diskutert i flere omganger. Først i 2022 ble DKP overført fra Oslo politidistrikt til PST.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hontvedt, N. (2008). Livvsakttjenesten – historisk tilbakeblikk. Årsskrift 2008. Oslo: Norsk Politihistorisk Selskap.
  • Kvikne, J. (2001). I tjeneste for kongehusets sikkerhet. En beretning om politieskorten gjennom 50 år. Oslo: Norsk Politihistorisk Selskap.
  • Støylen, B. (2016). Hemmeligholdets makt. Hvordan konstruerer hemmelighold samarbeidspraksis mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Den Kongelige politieskorte? Masteroppgave. Oslo: Politihøgskolen

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg