Christian Colbjørnsen, født i Sørum, dansk-norsk jurist, bror av J. E. og E. R. Colbjørnsen. Høyesterettsadvokat 1773, kammeradvokat 1780. Sammen med Reventlow har han hovedæren for forordningen av 1788 om stavnsbåndets opphevelse. Etterfulgte Henrik Stampe som generalprokurør i Kancelliet 1788, og utarbeidet og motiverte de fleste av Kancelliets lover og forordninger i 1790-årene, blant annet reskriptet av 1790 om trykkefrihetens grenser, forordningen av 1793 om forbedringer i fengselsvesenet og andre forordninger, særlig innenfor prosess- og strafferett. Hele hans virksomhet var preget av hans faste overbevisning om at det innenfor det opplyste eneveldets ramme var mulig å gjennomføre reformer som sikret en større individuell frihet. Colbjørnsens popularitet dalte sterkt da han ble tillagt ansvaret for den reaksjonære forordningen av 1799 om trykkefrihetens grenser. Det er mulig at dette var årsaken til at han ble forbigått ved utnevnelsen til president i Kancelliet, og en tid etter måtte oppgi sin stilling som generalprokurør. Fra 1804 til sin død var han justitiarius i Høyesterett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.