César Vallejo, peruansk forfatter, debuterte med diktsamlingen Los heraldos negros (1918). Alt her finner man noen av gjennomgangsmotivene i hans diktning, medynk med de lidende og solidaritet med de undertrykte. Diktsamlingen Trilce (1922) viser slektskap med samtidens litterære avantgarde-retninger (surrealismen, ultraismen). I 1923 forlot Vallejo Peru for godt og bodde deretter for det meste i Frankrike og Spania. Etter to besøk i Sovjetunionen (1928–29) ble han kommunist. Hans senere prosaverker, f.eks. romanen Tungsteno (1931), var ment å skulle tjene proletariatets revolusjon. 1936–38 oppholdt Vallejo seg i Spania og arbeidet på republikanernes side under borgerkrigen. Hans to siste diktsamlinger, Poemas humanos og España, aparta de mí este cáliz (norsk overs. i Spania, ta denne kalk fra meg – og andre dikt, 1978) utkom posthumt 1939.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.