César Vallejo, peruansk forfatter, debuterte med diktsamlingen Los heraldos negros (1918). Alt her finner man noen av gjennomgangsmotivene i hans diktning, medynk med de lidende og solidaritet med de undertrykte. Diktsamlingen Trilce (1922) viser slektskap med samtidens litterære avantgarde-retninger (surrealismen, ultraismen). I 1923 forlot Vallejo Peru for godt og bodde deretter for det meste i Frankrike og Spania. Etter to besøk i Sovjetunionen (1928–29) ble han kommunist. Hans senere prosaverker, f.eks. romanen Tungsteno (1931), var ment å skulle tjene proletariatets revolusjon. 1936–38 oppholdt Vallejo seg i Spania og arbeidet på republikanernes side under borgerkrigen. Hans to siste diktsamlinger, Poemas humanos og España, aparta de mí este cáliz (norsk overs. i Spania, ta denne kalk fra meg – og andre dikt, 1978) utkom posthumt 1939.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.