Slektens første kjente mann er Alan, som var herre til Brius (nå Brix, ca. 10 kilometer sør for Cherbourg i Nord-Frankrike). Slekten kom til England på slutten av 1000-tallet med hans sønn Robert de Brius (død 1141), som 1124 ble forlenet med godset Annandale i Skottland. Hans sønnesønns sønn Robert (4) Bruce (død 1245) var gift med Isabella, sønnedatter av den skotske kongen David 1, og deres sønnesønn Robert Bruce of Annandale (1210–1295) var en av tronpretendentene da Margrete Eriksdatter («piken fra Norge») døde i 1290. Hans sønn Robert Bruce (1242–1304) giftet seg til jarledømmet Carrick. Han var far til kong Robert 1 Bruce (1274–1329), som regjerte i Skottland i årene 1306–1329, og Edward Bruce (ca. 1276–1318), som regjerte i Irland i årene 1316–1318. Barn av den førstnevnte var Marjorie Bruce (død 1316), gift med Walter the Steward, stamfar til huset Stuart, og kong David 2 Bruce (1324–1371), som etterfulgte faren på den skotske tronen i 1329.
David 2 forlenet sin halvbror Thomas' sønn Robert Bruce med baroniet Clackmannan i 1359. En av Roberts etterkommere, sir Thomas Bruce (død 1663), ble i 1633 utnevnt til earl of Elgin, og dennes fetter, Edward Bruce, ble earl of Kincardine i 1647. Slektens to jarledømmer ble forenet i 1747, se Elgin og Kincardine.
En gren av slekten er overflyttet til Frankrike, hvor de innehar tittelen comte de Bruce, mens en gren utvandret til Russland, hvor den fikk grevetittel. To grener ble naturalisert i Sverige i henholdsvis 1668 og 1752. Begge disse er utdødd. En yngre gren fører siden 1607 tittelen baron Balfour of Burleigh.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.