Gaspard de Coligny

Gaspard de Coligny var en fransk admiral og hugenottleder. Han var hugenott (protestant), og på grunn av sin anti-katolske politikk ble han drept under det såkalte blodbryllupet i Paris, massedrapene på hugenotter 24. august 1572.

I 1557 kom Coligny i spansk fangenskap i 1½ år. Etter dette steg han åpent frem som reformert (protestantisk) leder, og søkte å vinne barnekongen Karl 9. og hans mor Katarina for kalvinismen. Målet var å sette Frankrike i spissen for den europeiske protestantisme mot de katolske habsburgerne.

Coligny fikk også regjeringen til å vise sine trosfeller toleranse, men den katolske slekten Guise, som ønsket vennskap med Spania, fikk overtaket. I 1562 begynte borgerkrigen. I 1570 sluttet man religionsfred som gav hugenottene nesten fri religionsøvelse, og 1571 syntes Coligny igjen å nærme seg sitt gamle mål om å gjøre Frankrike protestantisk. Han kom hoffet nær, det ble knyttet forbindelser med protestantene i Europa, og en spansk-fiendtlig politikk ble innledet.

I 1572 brøt oppstanden løs mot den katolske stattholderen Alba i Nederlandene. Coligny søkte å vinne Frankrike for nederlendernes kamp. Men enkedronning Katarina var redd for en så kraftig politikk, og engstelig for at Coligny helt skulle bryte hennes makt over kongen. Under festene i anledning av Henrik 4 av Navarras bryllup med Katarinas datter Marguerite av Valois i august 1572 iverksatte Katarina et mordforsøk imot Coligny 22. august. Det lyktes ikke, men han ble det første offeret for blodbryllupet i Paris to dager senere.