Bernhard Paumgartner

Paumgartner ble født og vokste opp i Wien som sønn av komponisten Hans Paumgartner og sangerinnen Rosa Papier.

Han studerte juss ved Universität Wien og ble uteksaminert i 1911, men tok også timer i direksjon med Bruno Walter.

Paumgartner var i 1914–1917 leder for Tonkünstlerorchester i Wien og virket også som musikklærer. Han kom til Mozarteum-orkesteret i Salzburg i 1917 og var direktør, pedagog og dirigent ved Mozarteum i første omgang frem til 1938. Her var han en pådriver da festspillene i Salzburg ble etablert i 1921. Blant hans elever i komposisjon var Herbert von Karajan.

Han ble avsatt av de nazistiske myndighetene, og tilbrakte årene under andre verdenskrig med forskningsoppgaver i Firenze. Han var igjen direktør for Mozarteum i 1945–1957 og ble sjef for festspillene fra 1960 til sin død i 1971.

Paumgartner utga biografier om Wolfgang Amadeus Mozart (1927), Franz Schubert (1943) og Johann Sebastian Bach (bd. 1, 1950). Han sørget for nyutgivelser av skrifter og komposisjoner av eldre komponister, blant annet Leopold Mozarts fiolinskole (1922).

Paumgartners komposisjoner omfatter operaer, kantater, sanger og scenemusikk.

Han dirigerte ved en del plateinnspillinger med Wiener Symphoniker og Camerata Accademica Salzburg, i verker av Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart.

• Mozarteum
• festspillene i Salzburg
• dirigent
• symfoniorkester