Bernardin de Saint-Pierre

Bernardin de Saint-Pierre var en fransk forfatter, venn og elev av Jean-Jacques Rousseau. Han var marineoffiser, og foretok omfattende reiser, og hadde et lengre opphold på øya Mauritius (da Ile de France).

Bernardin skrev personlige, fargerike naturskildringer som Voyage à L'Isle de France (1773). Études de la nature utkom i flere utgaver fra 1784. Her skildrer han naturen som en organisk helhet, der de grunnleggende harmonier og proporsjoner i skaperverket sikrer at alt virker sammen til beste for mennesket. Verket som helhet er blitt kritisert som antroposentrisk, men den lille romanen Paul et Virginie, som inngår i det, ble et kultfenomen, og er i dag en klassiker. Den idylliske kjærlighetsfortellingen er fylt av samtidens drømmer om den uberørte natur og det tapte paradis. Fortellingen handler om to barn som vokser opp på Ile de France, der de franske enslige mødrene deres har bosatt seg for å kunne føde dem uten skam. Paul og Virginie er som skapt for hverandre, men Virginie sendes etter hvert til Frankrike. Paul lærer seg å lese og skrive for å kunne korrespondere med henne. Da hun etter to år med lengsel, reiser hjem til øya, forliser skipet like før ankomst, og Virginie omkommer. Paul, som ser forliset fra land, prøver forgjeves å kaste seg ut i bølgene for å redde henne. Kort tid etter ulykken dør han av sorg.

Bernardin er en av de viktigste forløperne for romantikken i Frankrike. Han deltok i salongene til Julie de Lespinasse og Madame Necker (moren til Madame de Staël). Ludvig 16, som likte hans Études de la nature, fikk ham utnevnt til direktør for Jardin des plantes, som Buffons arvtager. I 1803 fikk han plass i Det franske akademi.