Bárðarbunga

Artikkelstart

Bárðarbunga er et vulkansystem på Island som befinner seg under den nordvestlige delen av isbreen Vatnajökull. Bárðarbunga er med 2009 høydemeter over havet det nest høyeste fjellet på Island, etter Öræfajökull.

Bárðarbunga utgjør det største magmasystemet på Island og befinner seg over en varmestrøm (hotspot) fra jordens indre (mantelen). Bárðarbunga har hatt mange utbrudd, antakelig mer enn 300 i løpet av bare de siste 10 000 årene.

I historisk tid siden år 870 er det kjente utbrudd følgende år: 870, cirka 940, cirka 1080, cirka 1160, 1210, cirka 1270, cirka 1350, cirka 1410, 1477, cirka 1480, 1697, 1702, 1706, 1712, 1716, 1717, 1720, 1726, 1729, 1739, 1750, 1766, 1769, 1797, 1807(?), 1862-64, 1872(?), 1902–03, 1910 og 2014.

Spesielt utbruddene i år 870 og 1480 var eksplosive, og inneholdt store mengder vulkansk aske.

Utbruddet i 2014

Det foreløpig siste betydelige utbrudd ble innledet med økt jordskjelvaktivitet i selve kraterområdet fra 16. august 2014. Også på nordsiden utenfor krateret ble det registrert mange jordskjelv. I perioder før utbruddet ble det målt over 1000 jordskjelv hver dag, hovedsakelig på mellom 7 og 12 kilometers dyp. Dette var begynnelsen til et mer enn 40 km langt sprekkesystem som ble fylt opp med magma. Sprekkesystemet strekker seg fra Bárðarbunga og nordøstover i retning av vulkanen Askja.

Klokken 00.02 den 29. august startet et utbrudd cirka 40 km fra Bárðarbungas krater, på utsiden av breen, i form av en sprekk som var 6–800 meter lang. Dette utbruddet varte bare i cirka fire timer. Jordskjelvaktiviteten fortsatte, og tidlig om morgenen den 31. august startet et nytt sprekkeutbrudd i det samme området, denne gang fra en 1,5 km lang sprekk.

I Bárðarbungas kratre har det vært flere kraftige jordskjelv (over styrke 5 på Richters skala). Disse ble ledsaget av en gradvis innsynkning av isens overflate, som nå er målt til mer enn 28 meter. Jordskjelvene, samt isens innsynkning, tolkes til å avspeile en igangværende langsom kalderakollaps på ca 0,5 meter per dag, som følge av at smeltet steinmasse fra magmakammeret strømmer inn i sprekkesystemet.

Sammensetningen av lavaen er basaltisk med lavasøyler på opptil 60–70 meter høye, og det er ingen nevneverdige mengder aske fra utbruddet. Så lenge utbruddet ikke forflytter seg til området i kalderaen, er det ikke fare for store askemengder.

Farlige gasser

Utbruddet fører med seg mye vanndamp, karbondioksid (CO₂), svovel (S), klor (Cl) og fluorrike gasser. Det er beregnet at det under utbruddet kom ut 35 000 tonn med svovelholdige gasser (svoveldioksid (SO₂) hver dag. Til sammenligning er Norges utslipp cirka 17 000 tonn i året.

Gulvet i Bárðarbungas kratre sank slik at trykket i utbruddet ble opprettholdt. Målinger indikerte at bunnen av krateret sank med opptil 50 cm om dagen under deler av utbruddet. Totalt er innsynkingen på over 60 meter, noe som tilsvarer et volum på 1,7 km³. Vulkanologene antok i begynnelsen av utbruddet at det strømmet ut cirka 100–200 m³ med lava i sekundet, og at lavaen dekket én km² per dag fra utbruddet startet. Ved utbruddets slutt 27. februar 2015 dekket lavaen fra utbruddet mer enn 85 km², og mengden lava som strømmet ut ble beregnet til 1,4 km³.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg