Bárðarbunga, vulkansystem på Island som befinner seg under den nordvestlige delen av isbreen Vatnajökull. Bárðarbunga er med 2 009 høydemeter over havet det nest høyeste fjellet på Island, etter Öræfajökull.

Bárðarbunga utgjør det største magmasystemet på Island og befinner seg over en varmestrøm (hotspot) fra jordens indre (mantelen). Bárðarbunga har hatt mange utbrudd, antakelig mer enn 300 i løpet av bare de siste 10 000 årene. I historisk tid siden år 870 er det kjente utbrudd følgende år: 870, ca. 940, ca. 1080, ca. 1160, 1210, ca. 1270, ca. 1350, ca. 1410, 1477, ca. 1480, 1697, 1702, 1706, 1712, 1716, 1717, 1720, 1726, 1729, 1739, 1750, 1766, 1769, 1797, 1807(?), 1862-64, 1872(?), 1902-03, 1910 og 2014. Spesielt utbruddene i år 870 og 1480 var eksplosive, og inneholdt store mengder vulkansk aske

Siste betydelige utbrudd ble innledet med økt jordskjelvaktivitet i selve kraterområdet fra 16. august 2014. Også på nordsiden utenfor krateret ble det registrert mange jordskjelv. I perioder før utbruddet ble det målt over 1 000 jordskjelv om dagen, hovedsakelig på mellom 7 og 12 kilometers dyp. Dette var begynnelsen til et mer enn 40 km langt sprekkesystem som ble fylt opp med magma. Sprekkesystemet strekker seg fra Bárðarbunga og nordøstover i retning av vulkanen Askja.

Klokken 00.02 den 29. august startet et utbrudd ca. 40 km fra Bárðarbungas krater, på utsiden av breen, i form av en sprekk som var 6-800 meter lang. Dette utbruddet varte bare i ca. fire timer. Men jordskjelvaktiviteten fortsatte, og tidlig om morgenen den 31. august startet et nytt sprekkeutbrudd i det samme området, men denne gang fra en 1,5 km lang sprekk. 

I Bárðarbungas kratre har det vært flere kraftige (over styrke 5) jordskjelv. Disse ble ledsaget av en gradvis innsynkning av isens overflate, som nå er målt til mer enn 28 meter. Jordskjelvene, samt isens innsynkning, tolkes til å avspeile en igangværende langsom kalderakollaps på ca 0,5 meter pr. dag, som følge av at smeltet steinmasse fra magmakammeret strømmer inn i sprekkesystemet.

Sammensetningen av lavaen er basaltisk med lavasøyler på opptil 60–70 meter høye, og det er ingen nevneverdige mengder aske fra utbruddet. Så lenge utbruddet ikke forflytter seg til området i kalderaen, er det ikke fare for store askemengder.

Utbruddet fører med seg mye vanndamp, karbondioksid (CO2), svovel (S), klor (Cl) og fluorrike gasser. Det er beregnet at det under utbruddet kom ut 35 000 tonn med svovelholdige gasser (svoveldioksid (SO2)) hver dag. Til sammenligning er Norges utslipp ca. 17 000 tonn i året.

Gulvet i Bárðarbungas kratre sank slik at trykket i utbruddet ble opprettholdt. Målinger indikerte at bunnen av krateret sank med opptil 50 cm om dagen under deler av utbruddet. Totalt er innsynkingen på over 60 meter, noe som tilsvarer et volum på 1,7-–km3. Vulkanologene antok i begynnelsen av utbruddet at det strømmet ut ca. 100–200 m3 med lava i sekundet, og at lavaen dekket 1 km2 per dag fra utbruddet startet. Ved utbruddets slutt 27. februar 2015 dekket lavaen fra utbruddet mer enn 85 km2, og mengden lava som strømmet ut ble beregnet til 1,4 km3.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.