Artiopoda

Hos mange leddyrgrupper har beina forskjellig utseende og funksjon på forskjellige deler av kroppen. Hos krepsdyrene er de første to benparene omdannet til antenner (for lukt og for å føle seg frem), opptil sju beinpar er bittesmå og fungerer som kjever, de neste fem er lange og fungerer som gangben og/eller klør, mens lenger bak er en større mengde mindre ben som kan bidra til pusting, svømming, graving i sediment og så videre. Alle disse har to greiner, men hos de forskjellige beinparene er den ene eller andre greina sterkest utviklet, alt etter beinets funksjon.

Hos Artiopodene ser vi ikke noen slik spesialisering. Bortsett fra det fremste beinparet, som er lange antenner, ser alle beinparene like ut, selv om de vanligvis har forskjellig størrelse. Dette tolker vi som at de fleste av disse dyrene hadde et ganske ensartet levesett, hvor de levde av å rote gjennom sediment etter spiselige partikler eller mindre dyr, som ble virvlet opp mellom bena, ført fremover mot munnen (som pekte bakover) og suget inn i munnen ved rytmiske bevegelser av magesekken (som lå fremst i hodet).

De mest typiske Artiopodene er trilobittene, men klassen inneholder også andre, først og fremst kambriske arthropodgrupper som vanligvis bare er funnet i lokaliteter med eksepsjonelt god oppbevaring (lagerstätte). Eksempler på dette er devonske Cheloniellon fra Hunsrück-skiferen i Tyskland, Sidneya fra den mellomkambriske Burgess Shale (Canada), Naraoia fra Burgess Shale og Chengjiang i Kina, og Aglaspididene, som den amerikanske Strabops og den svenske Paleomerus.

• fossiler
• paleontologi
• geologisk tidsregning
• evolusjon