Arekilen naturreservat

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå cirka en meter over havnivået og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble blant annet brukt til taktekking (derav navnet). På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var malaria et stort problem på Kirkøy. I kombinasjon med behov for mer jordbruksland gjorde dette at Arekilen ble forsøkt tørrlagt ved å pumpe ut vann av tjernet med en arkimedesskrue. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev arkimedesskruen ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen, slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt. Arkimedesskruen ble i 1985 restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. Malariamyggen er fortsatt i området, men bærer ikke lenger sykdommen.

• naturreservater