Arekilen naturreservat (0,429 km2) ble fredet i 1976 og er et rikt våtmarksområde på Kirkøy i Hvaler kommune. Selv om bergrunnen er granitt, er vegetasjonen preget av marine sedimenter fra slutten av siste istid, som gjør underlaget kalkrikt. Flere truete plantearter på norsk rødliste har forsvunnet i årenes løp på grunn av gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser blant annet de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet (20-30 cm dypt) og takrørfeltene gir rom for et yrende fugleliv. Tidligere fantes både fettblad, knottblomst og blodmarihånd i Arekilen, men disse er nå forsvunnet. Orkideen myrflangre finnes fortsatt. 

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivået og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble blant annet brukt til taktekking (derav navnet). På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet var malaria et stort problem på Kirkøy. I kombinasjon med behov for mer jordbruksland gjorde dette at Arekilen ble forsøkt tørrlagt ved å pumpe ut vann av tjernet med en arkimedesskrue. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev arkimedesskruen ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen, slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt. Arkimedesskruen ble i 1985 restaurert og ligger nå igjen i det opprinnelige betongfundamentet ved Arekilens utløp. Malariamyggen er fortsatt i området, men bærer ikke lenger sykdommen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.