De aller fleste magnetiske materialer er enten ferromagnetiske eller antiferromagnetiske. Ferromagnetiske materialer vises til venstre i figur (a): de har en netto magnetisering og spinn-polariserte elektronbånd. Antiferromagnetiske materialer vises til høyre i figur (a): de har ingen netto magnetisering, og elektronbåndene viser ingen spinn-polarisering. Det betyr at begge elektronspinn har samme energi, uansett hvilken retning elektronene beveger seg i.
Altermagnetisme kan strengt tatt klassifiseres som en type antiferromagnetisme, siden materialet ikke fremviser noen netto magnetisering. Altermagneter skiller seg likevel betydelig fra konvensjonelle antiferromagneter, siden elektronbåndene nå er spinn-polariserte, som vist i figur (c).
Det er verdt å understreke at den spinn-polariseringen som opptrer i altermagneter, vist til høyre i figur (b), har en fundamentalt annerledes opprinnelse enn den som opptrer på grunn av spinn-bane-kobling i materialer som mangler inversjonssymmetri, vist til venstre i figur (b). Sistnevnte er en relativistisk effekt, noe som gjør at spinn-polariseringen typisk blir liten. I motsetning oppstår spinn-polariseringen i altermagnet på ikke-relativistisk vis, og dette gjør polariseringen mye større. I figuren angir aksene kx og ky impulsen til elektronene i ulike retninger.
Hvorvidt et materiale oppfører seg som en vanlig antiferromagnet eller som en altermagnet kan avgjøres basert på geometrien til krystallgitteret og de tilhørende lokaliserte spinnene til et materiale. I en antiferromagnet vil materialet forbli uendret dersom man utfører en tidsinversjon (kalt T i figuren) samt forskyver alle atomene med et punkt bortover (kalt t i figuren), som vist nede til venstre i figur (b). I en altermagnet som RuO2 vil materialet istedet være uendret dersom spinnene roteres 180 grader (kalt C2 i figuren) kombinert med en 90 graders rotasjon av gitteret (kalt C4 i figuren). Ved å bruke matematisk gruppeteori kan man vise at denne symmetrien til krystallstrukturen er forenlig med den unike spinn-polariseringen til elektronbåndene i en altermagnet.
Altermagnetiske representerer en type magnetisme som er en analogi til høy-temperatur superledning. Vanlige lav-temperatur-superledere er typisk karakterisert av en ordensparameter som er helt uavhengig av retningen elektronene beveger seg i. På samme vis er spinn-polariseringen i vanlige ferromagneter uavhengig av bevegelsesretningen til elektronene. Dette vises i øverste rad i (c). I høy-temperatur-superledere vil ordensparameteren variere både i størrelse og fortegn, karakterisert av en såkalt d-bølge-symmetri, avhengig av retningen elektronene beveger seg i. På samme vis er altermagnetisme en type d-bølge-magnetisme: spinn-polariseringen til elektronene endrer seg både i størrelse og fortegn avhengig av bevegelsesretningen til elektronene. Dette vises i nederste rad av figur (c).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.