Joseph Anton Stranitzky som Hanswurst (ca 1720)
Joseph Anton Stranitzky som Hanswurst (ca 1720)
Johann Nestroy i rollen som skomakeren Knierim i sitt eget stykke "Lumpacivagabundus" (1861)
Johann Nestroy i rollen som skomakeren Knierim i sitt eget stykke Lumpacivagabundus (1861)

«Alt-Wiener Volkstheater», det folkelige teatret i det gamle Wien, viser til en spesiell utvikling av teateret i Wien på 1800-tallet. Målgruppen var de brede lag av folket. Den improviserte og underholdende teaterformen medførte en oppblomstring av dramatikken.

Faktaboks

Etymologi

tysk «folketeateret i det gamle Wien»

Også kjent som

Alt-Wiener Volkskomödie

Underholdning for et stort publikum

Sjangeren utviklet seg på tidlig 1800-tall med utgangspunkt både i den italienske commedia dell’arte-tradisjonen og i teaterformen som de mange omreisende teatertruppene stod for. Den komiske Hanswurst-figuren (en tysk variant av harlekin), som framfor alt skuespilleren Joseph Anton Stranitzky (1676–1726) skapte, dannet utgangspunktet for forestillingene, som baserte seg mye på improvisasjon og faste handlingsmønstre.

Philipp Hafner (1735–1764) markerte overgangen fra improvisasjon til litterære teaterstykker. Også forfatterne Joseph Alois Gleich (1772–1841) og Adolf Bäuerle (1786–1859) bidro til en litterarisering av den folkelige sjangeren som ikke bare skulle underholde, men også utvikle sitt publikum.

Permanente teaterscener og litterær dramatikk

Parallelt til at det etablerte seg permanente scener i Wiens forsteder, blant annet i Josefstadt (forløperen til dagens Theater in der Josefstadt), i Leopoldstadt og Theater an der Wien, utviklet det seg ulike retninger: syngespill (for eksempel av Emanuel Schikaneder (1751-1812)), posse (folkelig teaterstykke med grov humor), parodier, eventyrspill og tryllespill.

Ferdinand Raimund og Johann Nepomuk Nestroy

De fremste representantene var Ferdinand Raimund og Johann Nepomuk Nestroy, som fornyet sjangeren, tok i bruk nye sceniske virkemidler og på den måten bidro til at den folkelige teaterforlystelsen utviklet seg både litterær og som teaterkunst.

Betydning

Mot slutten av 1800-tallet hadde denne teaterformen utspilt sin rolle. I østerriksk teaterhistorie inntar dette kapitlet stor plass, og den folkelige dramatikken til blant annet Raimund og Nestroy fikk senere stor betydning for forfatterskapene til blant annet Ödön von Horváth, Felix Mitterer, Peter Turrini og Elfriede Jelinek.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg