Brasils nest minste delstat, i Nordøst-regionen, ved Atlanterhavet, grenser til Pernambuco i nord og til Sergipe i sør; 27 819 km2 med 3 015 000 innb. (2007). Hovedstad: Maceió. Den nest minste av Brasils delstater og den folketetteste i det nordøstlige Brasil. Varmt og ved kysten fuktig klima. Jordbruk er viktigste næringsvei med dyrking av sukker i kystområdene, bomull i høylandet. Industrien er under utbygging, stimulert av rikelig tilgang på elektrisk kraft fra Paulo Afonso ved São Francisco.

Den mektige republikken Palmares, dannet av rømte slaver, lå i dagens Alagôas.

Kystslette mot Atlanterhavet med tropisk vegetasjon, og med mangrove og små sjøer mange steder. Elven São Francisco danner sørgrensen mot Sergipe. De nordlige delene av innlandet er platåland med steppe. Høyeste punkt: Santa Cruz (844 moh.). Varmt fuktig klima ved kysten, svært tørt i innlandet.

68 % bor i byer. De største (2007) er Maceió (871 900 innb.) og Arapiraca (1656 200). Levekårene er svært dårlige, f.eks. er spedbarnsdødeligheten den høyeste i Brasil (64 ‰). De sanitære forholdene er dårlig utbygd. Bare 64 % har adgang til rent vann, mens færre enn 30 % av hjemmene har avløp for kloakk.

Jordbruket preges av fattigdom og lav mekanisering. Enorme sukkerrørplantasjer (nr. 2 i Brasil etter São Paulo) produserer råstoff for produksjon av sukker og alkohol. Ellers produseres tobakk, kokos, bomull, ris, bønner, maniok, appelsiner, ananas, bananer og melk. På kontinentalsokkelen (Bacia de Sergipe–Alagôas) utvinnes mindre mengder av olje og gass. Industrien omfatter ellers noe petrokjemisk industri samt tekstil- og klesproduksjon. Tjenesteytende næringer omfatter ca. 60 % av økonomien. Turisme er viktigste vekstnæring, og søkes utbygd videre langs den vakre kystlinjen.

Portugiserne anla sukkerrørplantasjer basert på slavearbeid på 1500-tallet, og hollenderne angrep på begynnelsen av 1600-tallet. Den mektige republikken Palmares (ca. 1509–1694), dannet av rømte slaver, lå i dagens Alagôas. Delstaten beholdt både sitt sukkerrørbaserte jordbruk, og de sosiale strukturene med en liten, men svært rik gruppe sammen med en stor fattig befolkning, helt frem til moderne tid. Alagôas forble av den grunn underutviklet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.