Hippolyte Taine var en fransk filosof, historiker og kritiker. Han var den fremste representanten for 1800-tallets positivistiske forsøk på å anvende naturvitenskapelige metoder i humanistisk vitenskap, særlig litteraturkritikken. Prinsippene hans fikk en klar teoretisk utforming i innledningen til Histoire de la littérature anglaise (1864). Et annet av hans viktige kunstteoretiske arbeider er forelesningene samlet under tittelen Philosophie de l'Art (1866–1869).
På den ene side kjennetegnes Taine av en gjennomført materialisme. I De l'intelligence (1870) kritiserer han ideen om «sjelen» på en måte som var svært dristig for sin tid. Men han var også påvirket av Georg Wilhelm Friedrich Hegels filosofi, og ønsket å sette virkeligheten i system og uttrykke den i færrest og enklest mulig rasjonelle lover. Han søkte dikternes og kunstnernes «hovedegenskap» (faculté maîtresse), og denne utledet han så av ytre forhold, av rase, miljø og tidsperiode. Mot slutten av sitt liv ble han stadig mer konservativ, noe som satte preg på de siste bøkene hans.
Taine øvde sterk innflytelse på sin samtid, ikke minst på naturalismen i litteraturen, men hans teorier har på 1900-tallet tapt mye av sin aktualitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.