Hippolyte Taine. Xylografi etter maleri av Léon Bonnat fra 1889.

Fri. fri

Hippolyte Adolphe Taine, fransk filosof, historiker og kritiker, den fremste representant for 1800-tallets positivistiske forsøk på å anvende naturvitenskapelige metoder i humanistisk vitenskap, særlig litteraturkritikken. Prinsippene hans fikk en klar teoretisk utforming i innledningen til Histoire de la littérature anglaise (1864). Et annet av hans viktige kunstteoretiske arbeider er forelesningene samlet under tittelen Philosophie de l'Art (1866–69).

På den ene side kjennetegnes Taine av en gjennomført materialisme. I De l'intelligence (1870) kritiserer han ideen om «sjelen» på en måte som var svært dristig for sin tid. Men han var også påvirket av Hegels filosofi, og ønsket å sette virkeligheten i system og uttrykke den i færrest og enklest mulig rasjonelle lover. Han søkte dikternes og kunstnernes «hovedegenskap» (faculté maîtresse), og denne utledet han så av ytre forhold, av rase, miljø og tidsperiode. Mot slutten av sitt liv ble han stadig mer konservativ, noe som satte preg på hans siste bøker. Taine øvde sterk innflytelse på sin samtid, ikke minst på naturalismen i litteraturen, men hans teorier har på 1900-tallet tapt mye av sin aktualitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.