trollkreps

Gruppen inneholder både arter som ligner på krabber, og arter med utseende som langhalekreps. Hos de fleste familier av trollkreps er bakkroppen bøyet inn under brystet, slik at de ligner på krabber. Hos eremittkrepsene er bakkroppen bløt og usymmetrisk vridd. Felles for alle trollkreps er at femte par gangbein mangler, eller er sterkt redusert og fungerer som et børsteapparat for å rense gjellene. Trollkreps har klosakser på de to første par gangbeinene, men ikke på det tredje paret, som hos langhalekrepsene.

Trollkreps omfatter rundt 1600 arter på verdensbasis, fordelt på tretten familier, hvorav fire forekommer i Norge. Disse er eremittkreps (Paguridae), trollkrabber (Lithodidae), trollhummer (Galatheidae) og porselenskrabber (Porcellanidae).

Sandkrabber (Hippidae) er en familie av trollkreps som ikke er funnet i Norge, men som har stor utbredelse i tropene. De er kjent for å grave seg raskt ned i sanden på sandstrender på jakt etter bytte.

• krepsdyr
• tifotkreps
• krabber
• langhalekreps

• Christiansen, M.E. (1972). Bestemmelsestabell for Crustacea, Decapoda, Tifotkreps. 72 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
• Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge.
• Moen, F. E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.
• Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 7th edition. 606 sieder. McGrawHill Education.