årets varmeste årstid, på høyere breddegrader på den nordlige halvkule gjerne månedene juni–august. Sommeren kommer i forbindelse med sommersolverv, da Solen står høyest på himmelen. Treghet ved oppvarming av jordoverflaten og atmosfæren gjør at sommerens hovedtyngde kommer etter sommersolverv. Været er gjennomgående mer stabilt enn om høsten og vinteren, med mindre lavtrykksdannelse og vind. Nedbøren kommer gjerne i forbindelse med ettermiddagsbyger heller enn frontpassasjer.
På høyere breddegrader på den sørlige halvkule faller sommeren i månedene desember–februar. På lavere breddegrader, mellom vendesirklene, står Solen på sitt høyeste to ganger i året, og det blir mindre relevant å tale om sommer.
I klimalæren
I klimalæren defineres gjerne sommer kvantitativt til den perioden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er høyere enn 10 °C. Etter denne definisjonen varer sommeren i Oslo 129 døgn, i Tromsø 69 døgn, mens Vardø ikke har noen sommer overhodet ettersom den varmeste måneden (juli) har en normal middeltemperatur på 9,2 °C. Tidligst kommer sommeren gjennomsnittlig rundt Flekkefjord, 10. mai; lengst varer den rundt Oksøy ved Kristiansand, til 10. oktober.
På primstaven
På primstaven regnes sommeren som halvåret fra 14. april (sommerdagen) til 14. oktober (vinterdagen).